Gullsjakaler ble registrert 84 % sjeldnere ved åte i beiteområder i Nord-Israel

14. januar 2026

Female golden jackal in Yarkon Park, Israel

Forskning · Økologi

Et åselforsøk ved Carmel, Amud og Meitzar i Nord-Israel fant tydelige forskjeller mellom områder med og uten husdyrbeiting. Gullsjakal (Canis aureus) ble registrert 84 % sjeldnere ved det eksperimentelle åtet i beiteområdene enn i nærliggende områder uten beiting.

Forskerne la ut parvise biter av storfe- og villsvinåte i områder med og uten beiting og overvåket dem med viltkameraer. Åtebitene lå i forsterkede bur, slik at dyrene kunne lukte og undersøke dem, men i liten grad fjerne og spise dem. Dataene beskriver derfor først og fremst besøk og aktivitet rundt åtet, ikke hvor mye hver art faktisk spiste.

Gullsjakal viste den tydeligste forskjellen mellom arealtypene

Villsvin (Sus scrofa), gullsjakal og rødrev (Vulpes vulpes) dominerte kameraregistreringene. Alle tre ble registrert sjeldnere i beiteområdene, men bare for gullsjakal var forskjellen statistisk tydelig: 84 % færre kamerahendelser i beiteområdene.

Kadavertypen slo også ulikt ut. Rødrev ble registrert sjeldnere ved storfeåte enn ved villsvinåte, mens gullsjakal og villsvin ikke viste noen tydelig preferanse mellom de to typene.

Åtseleterne viste ulike sammenhenger med og uten beiting

Forskerne undersøkte også om kameraaktiviteten til ulv (Canis lupus), villsvin, gullsjakal, rødrev og katter hang sammen. I beiteområdene var ingen av de testede sammenhengene tydelige nok til å skilles fra tilfeldig variasjon. Utenfor beiteområdene var flere sammenhenger negative: mer kameraaktivitet hos én art hang da sammen med mindre aktivitet hos en annen. Dette var statistiske mønstre i kameradataene, ikke direkte observerte konkurransesituasjoner. Stripehyene (Hyaena hyaena) var også en av studiens fokusarter, men ble bare registrert åtte ganger ved to lokaliteter og kunne derfor ikke inngå på samme måte i denne analysen.

Forfatterne foreslår at åtselressurser kan være mer tilgjengelige og mer spredt i beitelandskap på grunn av husdyrhold. Dersom det stemmer, kan konkurransen rundt enkeltkadavre bli svakere. Studien målte ikke den samlede tilgangen på åtsel direkte, så dette er forskernes forklaring på forskjellene mellom åtseleterne og ikke en dokumentert mekanisme.

Forsøket fant dermed to forskjeller mellom områdene med og uten beiting: hvor ofte åtseleterne ble registrert ved åtet, og hvordan aktiviteten til artene hang sammen. Forfatterne understreker samtidig at forsøket hadde få gjentakelser, at enkelte arter — særlig ulv — ble registrert sjelden, og at den nye metoden med åte i metallbur kan ha påvirket dyrenes reaksjoner.

Kilder og bildekreditering

Shapira, O., Izhaki, I., Zemah-Shamir, S., & Malkinson, D. (2026). How Pastoral Are Pastoral Landscapes? Scavenger Assemblage Structure in Human-Dominated Landscapes: A Case Study From Mediterranean Pastures. Ecology and Evolution, 16(1), e72839. https://doi.org/10.1002/ece3.72839Open-access peer-reviewed primary study published 14 January 2026. Experimental cattle and wild-boar carrion pieces were caged at pastoral and nonpastoral sites in Carmel, Amud and Meitzar. Species-specific models estimated lower camera-event rates in pastoral habitat for foxes (−35%), golden jackals (−84%) and wild boar (−79%), with the jackal effect statistically significant. PSEM models found no significant scavenger interactions in pastoral areas and several mostly negative associations in nonpastoral areas.

Bilde: Artemy Voikhansky — gullsjakalhunn (Canis aureus) i Yarkon-parken i Israel, 21. juni 2014. Illustrasjonsfoto, ikke fra studien. Wikimedia Commons; CC BY-SA 3.0. · https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ · Kilde