Hopp til innhold

Like mange pattedyrarter, men ulike aktivitetsmønstre med og uten husdyrbeiting

Golden jackal in Tel Aviv, Israel
Forskning · Økologi

Husdyrbeiting var forbundet med endringer i hvordan ville pattedyr fordelte seg og ble registrert etter hverandre i fire verneområder i Nord-Israel. Likevel fant forskerne ingen tydelig forskjell i antall pattedyrarter mellom beitede og ubeitede områder. Det var først da de undersøkte artenes aktivitetsmønstre og sammenhenger mellom registreringene, at kontrastene kom fram.

Forskerne brukte 75 viltkameraer fra november 2022 til august 2023. Kameraene ga 1 450 uavhengige registreringer av 15 pattedyrarter, deriblant tre tamdyrarter. Villsvin (Sus scrofa) var det vanligste ville pattedyret med 436 registreringer, fulgt av gullsjakal (Canis aureus) med 421 og rødrev (Vulpes vulpes) med 170.

Andre sammenhenger mellom artene

I ubeitede områder hadde lokaliteter med relativt mange registreringer av villsvin også gjerne mange registreringer av gullsjakal. I beitede områder var denne positive sammenhengen borte. Der var sammenhengene mellom artenes registreringsmønstre generelt svakere og mindre tydelige.

Fjellgaselle (Gazella gazella) ble i ubeitede områder registrert sjeldnere på steder der villsvin, gullsjakal og rødrev ble registrert relativt ofte. Også indisk hulepinnsvin (Hystrix indica) viste negative sammenhenger med villsvin og gullsjakal. Slike mønstre kan være forenlige med konkurranse, unngåelse eller andre økologiske samspill, men kameraregistreringene alene viser ikke at det ene dyret direkte påvirket det andre.

Villsvin og sjakaler ble registrert tettere i tid

Forskerne undersøkte også hvor lang tid det gikk mellom registreringer av forskjellige arter ved samme kamera. I beitede områder ble gullsjakal og fjellgaselle registrert etter villsvin med kortere mellomrom enn i ubeitede områder. Rødrev hadde en tendens til å bli registrert senere etter fjellgaselle i beitede områder, men dette mønsteret var mer usikkert enn de to funnene som involverte villsvin. Viltkameraene viste dermed forskjeller både i hvor artene opptrådte sammen, og i tidsmønstrene deres.

Beiting kan blant annet endre vegetasjonens tetthet og fordelingen av mat, vann og andre ressurser. Slike forhold kan bidra til at dyrene bruker landskapet annerledes, men denne studien kunne ikke fastslå én bestemt årsak til mønstrene. Forskerne peker på at artsrikdom alene kan gi et ufullstendig bilde av hvordan et økosystem påvirkes av arealbruk. De anbefaler å bevare en mosaikk av beitede områder og ubeitede tilfluktsområder, slik at ulike økologiske sammenhenger kan opprettholdes.

Kilder og bildekreditering

  1. Shapira, O., Izhaki, I., Zemah-Shamir, S., & Malkinson, D. (2026). Species interactions, not richness: How does long-term pastoral land use alter Mediterranean mammal communities? Biodiversity and Conservation, 35, 278.Primary open-access research article, Version of Record published 23 September 2026. Seventy-five camera traps at four northern Israeli reserves compared pastoral and non-pastoral habitat over 1,318 camera-trap days. Species richness and overall composition were similar, while relative-abundance and temporal association structure differed.

Bilde: Gullsjakal (Canis aureus) i Tel Aviv, Israel, 11. desember 2015. Foto: Shimon Zahavi / Wikimedia Commons. Representativt bilde; ikke et studiedyr eller studiested. · CC BY-SA 1.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Gullsjakal Canis aureus Utforsk arten Villsvin Sus scrofa Utforsk arten Rødrev Vulpes vulpes Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.