Beitede og ubeitede områder hadde lik artsrikdom, men ulike artsassosiasjoner hos pattedyr
Mellomstore pattedyr hadde ulike artsassosiasjoner i beitede og ubeitede deler av fire naturreservater i Nord-Israel, selv om artsrikdommen og den overordnede artssammensetningen var forholdsvis lik. En viltkamerastudie fant de tydeligste forskjellene under selve artslisten: mønstre i samforekomst, relativ tallrikhet og aktivitetstid skilte seg mellom de to arealtypene.
Det er en viktig forskjell. To landskap kan huse omtrent de samme pattedyrene, men likevel fungere ulikt dersom rovdyr, altetere og planteetere opptrer i andre kombinasjoner eller bruker de samme områdene til ulike tider. Artsrikdom forteller hvor mange arter som finnes, men ikke hvordan de er fordelt i forhold til hverandre.
75 viltkameraer registrerte 1 450 uavhengige hendelser
Forskerne sammenlignet beitede og ubeitede habitater ved fire verneområder i Nord-Israel og satte ut 75 viltkameraer. Undersøkelsene omfattet 1 318 kameradøgn fra slutten av 2022 og gjennom 2023 og ga 1 450 uavhengige registreringer av pattedyr. Til sammen ble 15 mellomstore pattedyrarter identifisert, hvorav tre var tamdyr.
Villsvin (Sus scrofa) var det vanligste ville pattedyret med 436 registreringer, tett fulgt av gullsjakal (Canis aureus) med 421. Rødrev (Vulpes vulpes) sto for 170 registreringer. Disse tre tallrike artene ga derfor mye av datagrunnlaget for å sammenligne de to typene landskap.
Til tross for den langvarige beitingen fant forskerne ingen tydelig forskjell i artsrikdom mellom beitede og ubeitede lokaliteter. Den samlede artssammensetningen skilte seg også bare svakt. En undersøkelse som bare registrerte hvilke arter som var til stede, kunne derfor ha gitt inntrykk av ganske like pattedyrsamfunn.
Ubeitede områder hadde et tydeligere nettverk av artsassosiasjoner
Bildet endret seg da forskerne analyserte hvordan den relative tallrikheten til artene samvarierte. I de ubeitede habitatene identifiserte modellen fem tydelige artsassosiasjoner og et mer strukturert nettverk. I beitede områder var færre av disse forholdene tydelige, og flere ble svakere eller skiftet retning.
Villsvin og gullsjakal hadde for eksempel en positiv sammenheng i relativ tallrikhet i de ubeitede områdene. Fjellgaselle hadde der negative assosiasjoner med flere av de tallrike pattedyrene, blant annet gullsjakal, rødrev og villsvin, mens indisk hulepinnsvin også hadde negative assosiasjoner med villsvin og sjakal. Dette er statistiske mønstre mellom kamerastasjoner, ikke direkte observasjoner som i seg selv beviser konkurranse, predasjon eller samarbeid. De viser likevel at artene fordelte seg i forhold til hverandre på ulike måter.
Også tidsmønstrene ble endret. Tiden mellom registreringer av forskjellige arter og graden av tidsmessig separasjon var ulik i beitede og ubeitede områder, og studien beskriver mindre tydelig aktivitetsdeling mellom enkelte av de vanligste pattedyrene i beitede habitater. De to habitattypene skilte seg dermed både i hvor artene ble registrert i forhold til hverandre og i deler av når de brukte de samme kamerastasjonene.
Artsrikdom alene fanget ikke opp den økologiske endringen
Studien viser ikke at beiting ganske enkelt gjorde pattedyrsamfunnet mer eller mindre artsrikt. Hovedfunnet er i stedet at et tilsynelatende lignende samfunn kan være satt sammen på en annen måte. Langvarig beitebruk kan endre vegetasjonsstruktur og fordelingen av mat, åtsler, vann og andre ressurser, som igjen kan påvirke hvor pattedyrene samles og hvor mye aktiviteten overlapper.
Forskerne peker derfor på at vurderinger som bare bruker artsrikdom, kan overse viktige økologiske virkninger av arealbruk. I disse verneområdene i Nord-Israel var den tydeligste forskjellen knyttet til beitebruk ikke at arter forsvant, men at forbindelsene mellom artene som fortsatt var til stede, var organisert annerledes.
Økologi
Lignende nyheter
Rødrev besøkte alle 26 ulvedrepte hjortekadavrene og reagerte mer på matmengden enn ulveaktiviteten
Kamerafeller ved 26 hjortekadavre drept av ulv i Stelvio nasjonalpark registrerte rødrev ved samtlige. Hvor mye av kadaveret…
Les saken →
20 av 21 GPS-merkede grågjess trakk, men fire skiftet strategi mellom år
Sju år med GPS-data fra området rundt Neusiedlersjøen viste stor individuell stabilitet i trekkatferden hos grågås, men ikke…
Les saken →
Aksishjort, sambar og gaur fordelte mat og habitat ulikt mellom årstidene i Kanha
Direkte observasjoner i Kanha nasjonalpark viste at aksishjort, sambar og gaur fordelte mat og habitat ulikt mellom sommer…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.