Bekken, sammenvokst ryggsøyle og hale hos himalayagribb

Forskerne undersøkte utvalgte deler av skjelettene til tre himalayagribber (Gyps himalayensis) som hadde dødd. Avlssenteret for bevaring i Rani i Assam overførte fuglene til en veterinæranatomisk avdeling i Guwahati for undersøkelse. Forskerne beskrev knoklene og målte bekkenringen, ryggsøylen, haleenden, brystbeinet og ribbeina.
En sammenvokst del av ryggsøylen er festet til bekkenet
Bekkenringen består av to hoftebein, som hver er bygd opp av tarmbein, sittebein og skambein. Tarmbeinet og sittebeinet danner hofteskålen, leddskålen der lårbeinet, eller femur, møter bekkenet. Synsakrum – en sammenvokst del av ryggsøylen dannet av de bakerste brystvirvlene, lendevirvlene, korsbeinet og de første halevirvlene – er fast forbundet med tarmbeina. Hos voksne fugler gjør sammenvoksingen det vanskelig å skille enkeltvirvlene fra hverandre.
Haleenden, eller pygostylen, dannes når de åtte bakerste halevirvlene vokser sammen. Det siste leddet er krokformet. Hos de tre undersøkte fuglene var synsakrum i gjennomsnitt 21,5 cm langt og pygostylen 8,6 cm.
Pneumatisk brystbein og ribbein med utskudd
Brystbeinet var bredt og omtrent rektangulært, med en innbuet overside og en utoverbøyd underside. Forskerne beskrev det som pneumatisk, det vil si at det har luftrom og åpninger på den innbuede overflaten. Sammen med sammenvoksingen av virvlene i et støttende synsakrum er slike skjelettrekk en del av fuglenes strukturelle tilpasninger til flyging. Denne anatomiske studien undersøkte derimot ikke flygeevnen. Brystbeinet var i gjennomsnitt 17,9 cm langt og 8,8 cm bredt. Ribbeina hadde tydelige uncinate prosesser – knokkelutskudd langs bakkanten – og var i gjennomsnitt 9,1 cm lange.
Forskerne presenterer beskrivelsene som en anatomisk referanse som kan være nyttig for veterinærer som arbeider med ville dyr og for biologiske fag, blant annet i arbeid knyttet til sykdomskontroll og naturvern. Studien omfattet bare tre fugler og utvalgte deler av skjelettet. Målene beskriver derfor disse eksemplarene, ikke variasjonen i skjelettbygning hos hele arten.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



