I Maharashtra var 68 % av bengalvaran-observasjonene ved termitthauger
En toårig feltstudie av bengalvaran (Varanus bengalensis) i halvtørt grasland i distriktene Solapur og Dharashiv i Maharashtra, India registrerte varanene oftest ved termitthauger og steinrøyser. Av 68 observasjonsregistreringer fra juni 2020 til mai 2022 var 46 – 68 % – knyttet til termitthauger og 13 til steinrøyser. De øvrige registreringene kom fra småstein, steinete partier, jordhuler og én brønn.
Forskerne undersøkte et område på 10 km² med systematiske synsobservasjoner. Hver registrering ble behandlet som en økologisk observasjon av habitatbruk, og gjentatte observasjoner kunne derfor gjelde samme dyr; de 68 registreringene er ikke et bestandstall.
Termitthauger dominerte, men livsstadiene brukte mikrohabitatene ulikt
Ungdyr sto for 40 av de 68 registreringene, subadulte individer for 10 og voksne for 18. Termitthauger var den vanligste mikrohabitattypen i alle tre livsstadier, fulgt av steinrøyser. Likevel var den samlede fordelingen mellom mikrohabitatene signifikant forskjellig hos ungdyr, subadulte og voksne.
Feltobservasjonene viste også en aldersforskjell i valg av skjul når varanene ble forstyrret: voksne og subadulte trakk inn i termitthauger, mens ungdyr søkte skjul under småstein. Forfatterne foreslår at forskjellene mellom livsstadiene kan henge sammen med ulike behov for skjul, temperaturregulering og beskyttelse mot rovdyr.
Flest registreringer kom i monsuntiden
Årstiden hadde et tydelig mønster i når varanene ble sett. Førti registreringer, 59 %, ble gjort i monsuntiden fra juni til september, mot 17 om sommeren og 11 om vinteren. Ungdyr dukket opp i registreringene ved starten av monsunen, mens forfatterne tolker det lave antallet funn fra desember til februar som forenlig med redusert sesongaktivitet.
Temperatur, luftfuktighet og nedbør hadde alle svake til moderate positive sammenhenger med antallet observasjoner, men ingen av de enkelte korrelasjonene var statistisk signifikante.
Selve graslandsområdet er en del av naturvernkonteksten
Studieområdet er en uvernet rest av halvtørt, steinete grasland. Forfatterne beskriver press fra infrastrukturutbygging, uttak av jord, eiendomsutvikling og omlegging til jordbruk, samtidig som det større landskapet også brukes av den lokale Dhangar-befolkningen til beite.
Forfatterne framhever verneverdien av den gjenværende mosaikken av åpent steinete grasland, blant annet termitthauger og steinrøyser som gjentatte ganger fungerte som skjul for ulike livsstadier. Studien gir et lokalt grunnlag for å forstå mikrohabitatbruk og sesongaktivitet i et uvernet grasland under økende menneskelig press.
Økologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.