Hopp til innhold

Blåråken brukte grasmark fra hekkeområdene til vinterområdene i Afrika

European roller flying against a blue sky

Blåråken (Coracias garrulus) trekker flere tusen kilometer mellom hekkeområder i Europa og Asia og områder i Afrika der den oppholder seg utenfor hekkesesongen. En sporingsstudie publisert i januar 2026 viser at grasmark er viktig for arten gjennom langt mer av årssyklusen enn bare i hekkeperioden.

Forskerne fulgte blåråker som hekket i Karpatbekkenet mellom 2015 og 2021 ved hjelp av flere typer små sporingsenheter. Ved å kombinere ulike metoder kunne de undersøke både detaljerte bevegelser rundt hekkeområdene og langdistansetrekket, rasteplasser og vinterområder i Afrika.

Kjerneområdene i hekketiden hadde mye grasmark

I hekkeområdene hadde de mest brukte områdene en særlig høy andel grasmark. Jo mer grasmark som var tilgjengelig, desto mindre var både kjerneområdet og det samlede leveområdet fuglene brukte. Forfatterne tolker en høyere andel grasmark som tegn på bedre habitatkvalitet: når egnede åpne jaktområder ligger tett, kan fuglene dekke behovene sine på et mindre areal. Leveområdene ble samtidig større da hekkesesongen gikk over i den mer aktive perioden med mating av unger. Åpne leveområder gir tilgang til store insekter og andre byttedyr som blåråken ofte fanger etter å ha speidet fra en synlig sitteplass.

Sporingen viste 108 rasteplasser utenfor hekkesesongen

Sporingsdataene viste 108 rasteplasser utenfor hekkesesongen. Fuglene brukte flere rasteplasser på høsttrekket mot Afrika enn på vårtrekket tilbake. To viktige områder for lengre stopp lå sør for Sahara og lenger mot ekvator, og fuglene brukte gjennomgående mer tid på stoppene sør for Sahara.

Kart over blåråkens høst- og vårtrekk mellom Europa og Afrika
De sporede blåråkene fulgte brede trekkruter mellom Karpatbekkenet og Afrika; kartet viser høst- og vårtrekk, rasteplasser og vinterområder. Figur 3 fra Kiss et al. (2026), Movement Ecology, CC BY 4.0. Kilde.

Etter trekket fordelte de sporede blåråkene seg over et stort område fra øst til vest i det sørlige Afrika. Grasmark var den viktigste habitattypen knyttet til posisjonene deres, og betydningen var særlig tydelig i vinterområdene. En fugl som hekker i et godt beskyttet område i Europa kan dermed være avhengig av åpne leveområder flere tusen kilometer unna gjennom en stor del av året.

Studien viser hvorfor vern av trekkfugler må omfatte hele årssyklusen. Gode hekkeplasser er viktige, men tap eller forringelse av grasmarker ved rasteplasser og i afrikanske vinterområder kan ramme de samme fuglene. For en langdistansetrekker som blåråken må bevaring derfor ses i sammenheng på tvers av hekkeområder, trekkruter og leveområder utenfor hekkesesongen.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Blåråke Coracias garrulus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.