Hopp til innhold

Bly og kvikksølv sank i finske fiskeørnegg fra 1972–2005

Osprey in flight against a clear blue sky in Liminka, Finland

Nivåene av bly og kvikksølv sank gjennom tre tiår i arkiverte fiskeørnegg fra Finland, viser en langtidsstudie av miljøgifter som ble publisert 23. mai 2026. Den tydeligste endringen gjaldt bly, som i gjennomsnitt falt med omkring 6,9 % per år mellom 1972 og 2005.

Studien brukte 114 uklekte egg som autoriserte fugleringere samlet inn gjennom Finlands nasjonale overvåking av fiskeørn. Fordi fiskeørn (Pandion haliaetus) nesten utelukkende spiser fisk og står høyt i akvatiske næringskjeder, kan stoffer som samles i eggene, vise endringer i innsjøer og kystfarvann over tid.

De viktigste studieområdene var Kvarken i Bottenvika og innsjøen Vanajanselkä i Sørvest-Finland. Kvarken mottar metaller som fraktes fra sure sulfatjordarter, mens Vanajanselkä har en lang historie med industriell og annen menneskeskapt forurensning. Noen kvikksølvdata kom også fra et mindre påvirket innsjøområde i sørvest.

Forskerne målte totalt kvikksølv, metylkvikksølv, kadmium, krom, kobber, bly, selen og sink. Metylkvikksølv er den organiske kvikksølvformen som lett tas opp i organismer og kan biomagnifiseres gjennom akvatiske næringskjeder, og er derfor særlig relevant hos et fiskespisende rovdyr. De lette også etter palladium, platina og rhodium, men alle prøvene lå under kvantifiseringsgrensen for disse tre platinagruppemetallene.

Bly sank raskest gjennom den tre tiår lange tidsserien

Fire av stoffene hadde en statistisk signifikant nedgang. Bly sank med omtrent 6,9 % i året i hele datasettet, krom med 2,8 %, metylkvikksølv med 1,9 % og totalt kvikksølv med 1,3 %. De beregnede nedgangene tenderte til å være litt raskere i Kvarken enn ved Vanajanselkä. Selen, kobber og sink hadde ingen signifikant tidstrend, mens kadmium ble påvist for sjelden til at forskerne kunne beregne en pålitelig utvikling.

Utviklingen i totalt kvikksølv i arkiverte fiskeørnegg fra finske studieområder mellom 1972 og 2005
Utviklingen i totalt kvikksølv (THg) i fiskeørnegg for hele datasettet og de finske studieområdene. Figur 3 fra Viluksela mfl. (2026), CC BY 4.0; gjengitt uten endringer.

Den bratte nedgangen i bly fulgte utfasingen av blyholdig bensin. Reduksjonen i kvikksølv og bly samsvarte også i grove trekk med lavere atmosfærisk nedfall målt i Finland og ellers i Europa. Selv om de to hovedområdene har ulik forurensningshistorie, fant forskerne ingen tydelig forskjell mellom dem for de fleste metallene. Selen var unntaket og lå høyere i det marine området i Kvarken. Selenavhengige enzymer kan beskytte celler mot oksidativ skade fra kvikksølv, og forfatterne peker derfor på at de relativt høye selennivåene kan ha dempet kvikksølvtoksisiteten.

Den begrensede geografiske forskjellen, sammen med tilsvarende resultater fra byttefisk, fikk forfatterne til å peke på langtransportert atmosfærisk nedfall som den viktigste påvirkningen på eggene i studieperioden. Lokale utslipp kan fortsatt ha bidratt, men de tilgjengelige miljødataene var ikke detaljerte nok til å beregne andelen fra ulike kilder.

Noen få egg overskred toksikologiske terskler

De fleste eggene lå under de toksikologiske referansenivåene som ble brukt i vurderingen. Slike nivåer angir konsentrasjoner som er knyttet til økt skaderisiko hos fugler, ikke en eksakt grense der alle egg over nivået nødvendigvis blir skadet. Totalt kvikksølv nådde referanseområdet for moderat skade i 6,1 % av eggene, mens ett enkelt egg nådde området for høy skade. Alle prøver samlet etter 1998 lå på eller under terskelen for lav kvikksølvskade. Bly overskred en foreløpig giftighetsterskel i 2,6 % av eggene. Forfatterne konkluderer med at de høyeste nivåene av kvikksølv og bly kan ha redusert hekkesuksessen, alene eller sammen med dioksinlignende miljøgifter.

Den finske fiskeørnbestanden tok seg gradvis opp i den samme perioden som nivåene av metaller og persistente organiske miljøgifter sank. Studien omtaler dette som parallelle utviklingstrekk, ikke som bevis for at lavere metallbelastning alene forårsaket bestandsveksten. Mange økologiske forhold og bevaringstiltak kan påvirke både reproduksjon og bestandsutvikling.

Eggarkivet dokumenterer historisk eksponering

Flere begrensninger er viktige for tolkningen. Forskerne kunne bare samle uklekte egg fra den beskyttede bestanden, og slike egg kan inneholde høyere konsentrasjoner enn egg som klekkes. Embryoutvikling, rekkefølgen eggene ble lagt i og uttørking kan også skape variasjon. Studien omfattet bare to hovedområder, og de nyeste eggene ble samlet i 2005. Den dokumenterer derfor en historisk endring, men kan ikke alene beskrive eksponeringen i Finland i 2026.

Arkiverte prøver som ble samlet for flere tiår siden, gjør det mulig å måle stoffer som ikke nødvendigvis var det opprinnelige målet for overvåkingen og å sammenligne kjemiske endringer med utviklingen hos en akvatisk toppredator. I denne serien dokumenterte fiskeørneggene en betydelig nedgang i flere metaller, samtidig som et lite antall egg nådde nivåer som ga toksikologisk bekymring.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Trusler

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Fiskeørn Pandion haliaetus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.