Hopp til innhold

Antikoagulerende rottegift ble påvist hos 78 % av undersøkte karakaler fra Cape Town

Wild caracal standing in vegetation in Addo Elephant National Park, South Africa
Naturvern · Trusler

Antikoagulerende rodenticider ble påvist i 78 % av de analyserte leverprøvene fra karakaler (Caracal caracal) samlet inn i og rundt Cape Town, Sør-Afrika. Påvisning i leveren viser eksponering og akkumulering; det betyr ikke at hvert eksponert dyr hadde klinisk forgiftning. Studien, som først ble publisert på nett 30. juli 2026, analyserte dyr funnet døde over en tiårsperiode, de fleste etter påkjørsler, for å undersøke hvordan eksponering for rottegift varierte i landskapet langs bykanten.

De fleste eksponerte karakalene hadde flere rodenticider i kroppen

Forskerne analyserte prøver fra 102 døde karakaler. Blant de eksponerte dyrene var medianen tre ulike antikoagulerende forbindelser, og enkelte hadde opptil seks. Bromadiolon og brodifacoum, som begge er andregenerasjons antikoagulerende rodenticider, var blant stoffene som oftest ble påvist. Eldre karakaler hadde generelt høyere belastning, i tråd med gjentatt eksponering som bygger seg opp over tid.

Eksponeringen varierte i landskapet langs bykanten

Eksponeringen var ikke jevnt fordelt i landskapet. Karakaler som brukte grønnere byområder, våtmarker og vingårder, og områder med flere restauranter, kafeer og andre serveringssteder, hadde en tendens til å bære flere rodenticider eller høyere konsentrasjoner. Forfatterne mener mønsteret er forenlig med at rodenticider beveger seg gjennom urbane næringsnett, men de nøyaktige eksponeringsveiene til karakalene er fortsatt uklare.

Eksponeringen ble ikke vist å være dødsårsaken

Studien viste ikke at rodenticidene forårsaket dødsfallene hos de undersøkte karakalene. Blant subadulte karakaler hadde dyr i dårligere kroppstilstand høyere total belastning av rodenticider, men sammenhengen viser ikke at eksponeringen forårsaket den dårligere kroppstilstanden, og forfatterne påpeker at subletale effekter – virkninger som ikke dreper dyret direkte – fortsatt er ukjente hos arten. De beskriver likevel den utbredte og gjentatte eksponeringen som en naturverntrussel og anbefaler mindre rutinemessig bruk av persistente andregenerasjons rodenticider, bedre håndtering av mat og avfall og større bruk av giftfrie metoder mot gnagere der det er mulig.

Kilder og bildekreditering

  1. Leighton, G. R. M., Bishop, J. M., Camarero, P., Mateo, R., & Serieys, L. E. K. (2026). Toxic towns: Drivers of anticoagulant rodenticide exposure in an urban edge carnivore. Environmental Pollution, 407, 128859. https://doi.org/10.1016/j.envpol.2026.128859Primary peer-reviewed open-access research article first published online 30 July 2026. Liver samples from 102 caracal mortalities collected over ten years in and around Cape Town were analysed; anticoagulant rodenticides were detected in 78% of analysed samples, with landscape and food-service variables associated with exposure.
  2. University of Cape Town. (2026, August 19). Cape Town’s caracals expose a hidden rat poison problem for the city’s wildlife.Research-institution news release summarising the primary study, including sample size, prevalence, compound burden and landscape-risk patterns.

Bilde: Christiaan Viljoen – vill karakal i Addo Elephant National Park i Sør-Afrika, 3. desember 2019. Kilde: Wikimedia Commons / iNaturalist. CC BY 4.0. Representativt artsbilde; ikke et studiedyr. · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Trusler

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Karakal Caracal caracal Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.