Hopp til innhold

Beregnet hjortetetthet varierte fra nær null til rundt 99 dyr per km² i fire områder i Lærdal

Red deer (Cervus elaphus) in a snowy forest in Norway
Naturvern · Bestand & status

Beregnet tetthet av hjort (Cervus elaphus) varierte kraftig mellom fire studieområder i Lærdal, Norge i Vestland i mars og april 2021. Anslagene lå fra verdier nær null til rundt 99 dyr per km², selv om flere av estimatene var usikre.

Studien var delvis motivert av forvaltningen rundt skrantesjukeområdet i Nordfjella, der Miljødirektoratet hadde anbefalt å redusere tettheten av hjort og elg til under ett dyr per km². Ved Haugen og Søre Bjørkum lå de beregnede tetthetene klart over dette forvaltningsmålet i begge månedene, til tross for usikkerheten.

Hjorten var svært ujevnt fordelt i landskapet

Ved Haugen var beregnet tetthet rundt 54 hjort per km² i mars og 99 i april. Søre Bjørkum ble anslått til omtrent 38 og 18 hjort per km², mens Rå lå nær null i begge månedene. Ved Sprakehaug var anslaget rundt 11 hjort per km² i mars og nær null i april.

Forskerne knytter mye av den store usikkerheten til at hjort samler seg i grupper. Nærliggende prøveflater kan derfor inneholde svært ulike antall dyr. For å få pålitelige tetthetsanslag på en skala som er nyttig i forvaltningen, må mange prøveflater fordeles over et stort nok område til å fange denne ujevne fordelingen.

Overlappende dronebilder gjorde det mulig å ta høyde for oversette dyr

Forskerne undersøkte de fire områdene med overlappende dronebilder tatt fra ulike vinkler. To observatører gikk gjennom bildene uavhengig av hverandre. De ulike synsvinklene tydet på at hjort sjelden var skjult i alle bildene, men synlige dyr kunne fortsatt bli oversett. Analysen tok derfor høyde for ufullstendig oppdagbarhet i stedet for å anta at alle synlige dyr nødvendigvis ble registrert.

Dronene påvirket også hjortens atferd. Ville dyr nær observatørene løp da dronen tok av, mens hjort som ble fotografert under overflyging ofte så mot dronen og noen ganger frøs kortvarig. Dyr som sto eller lå, ble som regel stående eller liggende, og dyr som allerede var i bevegelse så ikke ut til å øke farten. Forfatterne anbefaler å ikke fly lavere enn 60 meter over bakken ved undersøkelser av hjort.

Studien viser at droner kan gi anslag på absolutt hjortetetthet med tallfestet usikkerhet også i bratt og kupert terreng. Den største utfordringen var ikke bare å se hjorten fra lufta, men å dekke en stor nok del av landskapet til å fange hvor sterkt dyrene klumper seg sammen.

Kilder og bildekreditering

  1. Bommerlund, J., Ergon, T., Filhol, S., & Mysterud, A. (2026). Estimating red deer Cervus elaphus population density using drones in a steep and rugged terrain. Wildlife Biology, e01533. https://doi.org/10.1002/wlb3.01533Primary peer-reviewed open-access article. Version of Record published online 2 February 2026.

Bilde: Tore Skogheim / Wikimedia Commons / Unsplash — hjort (Cervus elaphus) i snødekt skog i Norge, fotografert 13. februar 2016. Illustrasjonsfoto, ikke fra dronestudien i Lærdal. · CC0 1.0 — https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hjort Cervus elaphus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.