Nederlandske dvergloer brukte salte og brakke habitater under trekket

Sporingsdata fra dvergloer (Thinornis dubius) som hekker i Nederland viste at salte og brakke våtmarker var en viktig del av habitatet under trekket. Studien kombinerte lysbaserte geolokatorer med sensorer som registrerte om fuglene var våte eller tørre og ledningsevnen i vannet de kom i kontakt med.
Lysgeolokatorer beregner omtrentlige geografiske posisjoner ut fra tidspunktet for soloppgang og solnedgang og daglengde. Posisjonene er langt mindre presise enn GPS, og blir upålitelige rundt jevndøgn når daglengden er lik på tvers av mange breddegrader.
De merkede fuglene fulgte trekksystemet fra Vest-Europa mot overvintringsområder i Vest-Afrika, med høstlige rasteplasser hovedsakelig rundt Middelhavet. Målinger av ledningsevne viste at mange av disse stoppestedene var salte eller brakke snarere enn ferske, noe som peker på kystmarsk og menneskeskapte salte våtmarker som saltverk som viktige områder for påfyll av energi.
Salte våtmarker utgjorde en betydelig del av trekkhabitatet
Under trekket tilbrakte hunnene omtrent 15 % av tiden og hannene rundt 17 % i salte akvatiske habitater. Vårtrekket falt sammen med vårjevndøgn, da lysbaserte geolokatorer ikke kan gi pålitelige posisjoner, og forskerne kunne derfor ikke kartlegge vårens rasteplasser på samme måte. Ledningsevnedata gjorde det likevel mulig å fastslå når fuglene igjen brukte salte habitater på nordtrekket.
Resultatene tilfører en habitatdimensjon til tidligere sporingsstudier av arten: dverglo er sterkt knyttet til ferskvannshabitater i hekketiden, men fugler fra Vest-Europa kan være betydelig avhengige av salte og brakke våtmarker under trekket.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



