Hopp til innhold

EHDV-8 ga alvorlig nevrologisk sykdom og karskader hos hjort i Spania

Red deer in Doñana, Spain

Viruset som gir epizootisk hemoragisk sykdom, serotype 8 (EHDV-8), ga alvorlig nevrologisk, respiratorisk og vaskulær sykdom hos hjort (Cervus elaphus) under utbrudd i Spania. Viruset overføres av sviknott i slekten Culicoides og ble første gang påvist i Spania og Europa høsten 2022. Studien som ble publisert 1. juli 2026 gir den første detaljerte beskrivelsen av de kliniske og patologiske virkningene av naturlig EHDV-8-infeksjon hos hjort.

Tre datakilder belyste ulike sider av utbruddene

Forskerne kombinerte en landsdekkende spørreundersøkelse, et nøye fulgt utbrudd på en hjortefarm og patologiske undersøkelser etter dødsfall. Spørreundersøkelsen, som ble distribuert mellom november 2023 og april 2024, samlet rapporter fra fagfolk knyttet til 48 jaktterreng i 17 spanske provinser. Et separat utbrudd ble fulgt fra oktober til desember 2023 på en farm i det sørlige Spania med 1 709 hjorter.

Til den patologiske delen ble 16 hjorter som var funnet døde mellom midten av juli 2023 og august 2024 samlet inn fra Andalucía, Castilla-La Mancha og Catalonia. Femten var voksne bukker og én var en ung bukk. EHDV-8 ble bekreftet med molekylære analyser og/eller immunhistokjemi, og dyrene testet negativt for blåtungevirus. De molekylære analysene påviser virusets RNA, mens immunhistokjemi bruker antistoffer til å vise virusantigen inne i vevene. Forfatterne påpeker at det manglet pålitelige bestandstall for jaktterrengene, slik at sykelighet, dødelighet og dødelighet blant klinisk syke dyr ikke kunne beregnes for de frilevende hjortene fra spørreundersøkelsen.

Farmutbruddet viste høy alvorlighetsgrad blant klinisk syke dyr

På farmen utviklet 118 av 1 709 hjorter observerte kliniske symptomer, altså 6,9 % av hele bestanden. Åttitre dyr døde, tilsvarende 4,9 % av alle hjortene på farmen. Blant dyrene som utviklet kliniske symptomer, døde 70,3 %.

Klinisk sykdom var tydelig vanligere hos bukker enn hos koller, 8,7 mot 4,8 %, og en større andel av bukkene døde også, 6,3 mot 3,1 %. Blant dyr som allerede var klinisk syke, ga analysen derimot ikke støtte for en tydelig forskjell mellom kjønnene i andelen som døde. Nesten alle klinisk syke dyr var voksne. Sykdommen kunne utvikle seg raskt: enkelte døde i løpet av få timer eller innen omtrent ett døgn etter at symptomer ble synlige, mens andre døde uten at forutgående symptomer var blitt observert.

Nevrologiske tegn omfattet ataksi, altså svekket koordinasjon, gjentatte hodebevegelser, opisthotonus – kraftig bakoverbøying av nakke og rygg – padlende bevegelser i liggende stilling, blindhet og i alvorlige tilfeller koma. Kraftig spyttsekresjon, halthet, feber og pustevansker ble også rapportert. Blant 13 hunner som overlevde farmutbruddet og ble fulgt videre, aborterte ti i den påfølgende drektigheten; forfatterne understreker at reproduksjonsfølgene hos hjort fortsatt er utilstrekkelig undersøkt.

Hjerne, lunger og blodårer var blant de hardest rammede

Obduksjonene av de 16 bekreftede tilfellene viste omfattende vaskulære og epiteliale skader. Generell blodstuvning, fokale og multifokale blødninger og markert lungeødem var vanlig. Hjernen, lungene og nyrene hadde samlet de høyeste skårene for vevsskade, mens lever og milt også var rammet.

Mikroskopiske forandringer omfattet vaskulitt, ødem, betennelsesinfiltrater, vevsnekrose, kraftig reduksjon av lymfoid vev og nevrologiske forandringer som gliose – reaktive forandringer i hjernens støtteceller – og satellitose, der gliaceller samler seg rundt skadde nerveceller. Virusantigen ble hovedsakelig påvist i makrofager, retikulære celler, endotelceller og epitelceller. EHDV-8-RNA ble påvist i hjernen hos alle de fire dyrene der komplette hjerneprøver var tilgjengelige, noe som støtter forfatternes tolkning av tydelig nevrologisk involvering hos hjort.

Alvorlig sykdom hos enkeltindivider, men et mer moderat bestandssignal

Forfatterne konkluderer med at EHDV-8 er knyttet til alvorlig sykdom i flere organsystemer hos hjort, med tydelig nevrologisk påvirkning, endotelskade og utbredte vevsskader. Samtidig tyder dødeligheten på 4,9 % i den overvåkede farmbestanden på en mer moderat effekt på bestandsnivå enn tallet på 70,3 % blant klinisk syke dyr kan gi inntrykk av dersom det leses alene.

Studien viser også hvorfor feltdata må tolkes forsiktig. I spørreundersøkelsen rapporterte respondentene i gjennomsnitt flere døde voksne koller enn bukker per jaktterreng, mens farmutbruddet viste høyere sykelighet og dødelighet hos bukker. Forfatterne peker på at ulik kjønnsfordeling i frilevende bestander, som ofte har flere hunner, og farmen, som hadde flere bukker enn koller, kan bidra til å forklare forskjellen. De anbefaler fortsatt overvåking av hjort og andre mottakelige ville klovdyr og etterlyser kontrollerte studier som kan avklare hvordan EHDV-8 utvikler de nevrologiske og vaskulære skadene.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hjort Cervus elaphus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.