Hopp til innhold

Ekorn i Berlin viser genetiske forskjeller mellom grønne områder

Eurasian red squirrel feeding in Berlin, Germany

Bymiljøer kan påvirke hvor lett dyr beveger seg mellom grønne områder og formerer seg med hverandre. I Berlin sammenlignet forskere ekorn (Sciurus vulgaris) i skog, på en kirkegård og i en bypark – tre steder med økende grad av urbanisering. Fra høsten 2021 til våren 2025 registrerte de 141 ekorn og analyserte genetiske prøver fra 135 individer.

To genetiske grupper, ikke tre

Den samlede genetiske variasjonen var nokså lik på de tre stedene, men forskerne fant noen mindre forskjeller. Ekornene i byparken hadde lavere individuell heterozygositet enn ekornene i skogen. Heterozygositet beskriver hvor ofte et individ har to ulike varianter av en genetisk markør; lavere verdier kan tyde på mindre genetisk variasjon hos individet. Bestanden på kirkegården viste også et svakt underskudd av heterozygote individer.

De genetiske mønstrene delte ekornene i to hovedgrupper, ikke én egen gruppe for hvert sted. Ekorn fra skogen og kirkegården tilhørte for det meste den ene gruppen, mens de fleste ekornene i byparken tilhørte den andre. Det er verdt å merke seg at skogen og kirkegården ligger omtrent 20 kilometer fra hverandre, mens kirkegården og byparken ligger mindre enn 4 kilometer fra hverandre. Forskerne tolker mønsteret som en svak genetisk oppdeling som kan gjenspeile noe begrenset genflyt, men fant ikke tegn til sterk innavl eller langt fremskreden isolasjon.

Nokså lik tilsynelatende overlevelse

Den beregnede tilsynelatende overlevelsen gjennom seks måneder var nokså lik på de tre stedene, rundt 69–75 prosent. Målet omfatter ekorn som overlever og blir værende i studieområdet; det skiller ikke mellom dødsfall og dyr som flytter permanent ut. Anslaget var lavest i byparken, men beregningene var usikre, og ingen enkeltfaktor pekte seg tydelig ut som forklaring på overlevelsen.

Ekornene i Berlin viser at genetiske forskjeller mellom urbane grøntområder kan være målbare selv når forskerne ikke finner noen tydelig forskjell i tilsynelatende overlevelse på kort sikt. Genetisk kontakt mellom områder og overlevelse sier noe om ulike sider ved en bestand, så genetikken gir informasjon som overlevelsestall alene ikke ville vist. Studien fant en svak genetisk oppdeling, ikke sterk isolasjon, og viser ikke at byekorn allerede opplever et stort tap av genetisk variasjon.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Ekorn Sciurus vulgaris Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.