Hopp til innhold

Estimert M. bovis-seroprevalens var 26,6 % hos hjort på Exmoor

Wild red deer herd on Exmoor

Estimert seroprevalens av Mycobacterium bovis var 26,6 % hos undersøkte hjorter (Cervus elaphus) i Exmoor-området i Sørvest-England, ifølge en studie som først ble publisert på nett 17. april 2026. Seropositivitet viser at immunforsvaret har reagert på bakterien; det er ikke det samme som direkte påvisning av levende bakterier i dyret på prøvetidspunktet. M. bovis forårsaker bovin tuberkulose, en kronisk infeksjonssykdom, og kan gi sykdom hos blant annet storfe, hjortedyr, grevling og mennesker.

Forskerne undersøkte blodprøver tatt etter døden fra 432 frittlevende hjortedyr som var felt under den årlige bestandsreguleringen gjennom en periode på tolv måneder. Hjort utgjorde 347 av dyrene, mens materialet også omfattet 63 dåhjorter (Dama dama), 19 rådyr (Capreolus capreolus) og én muntjak; for to dyr var art ikke registrert. Totalt var 69 prøver, eller 16,0 %, positive i antistofftesten. Fordi testen bare har moderat sensitivitet hos hjortedyr, kan noen infiserte dyr teste negativt; forskerne korrigerte derfor den observerte andelen positive prøver for å anslå den underliggende seroprevalensen.

Estimert sann seroprevalens var 26,6 % hos hjort

Når forskerne korrigerte for at testen ikke har perfekt diagnostisk treffsikkerhet, ble den estimerte sanne seroprevalensen 27,4 % for hele materialet og 26,6 % hos hjort. Tilsvarende estimater var 27,2 % hos dåhjort og 36,8 % hos rådyr. Det tilsynelatende høyere rådyrestimatet bygde imidlertid på bare 19 dyr, og forfatterne fant lite som tydet på en reell forskjell mellom hjorteartene. De fant heller ikke tydelige forskjeller samlet mellom kjønn eller aldersklasser, selv om ingen dyr under ett år testet positivt.

Opportunistisk kadaverprøvetaking begrenser tolkningen for hele bestanden

Forfatterne påpeker at kadavrene ble prøvetatt opportunistisk, slik at skjevheter i utvalget ikke kan utelukkes, og at seroprevalensestimatet avhenger av antatt sensitivitet og spesifisitet for antistofftesten. De beskriver det samlede estimatet som høyt sammenlignet med tidligere rapporterte nivåer hos hjortedyr globalt og anbefaler at resultatene vurderes sammen med artenes økologi, sykdomspatologi og annen epidemiologisk informasjon når mulig smitterisiko mellom storfe og ville hjortedyr skal vurderes.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Hjort Cervus elaphus Utforsk arten Dåhjort Dama dama Utforsk arten Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.