Hopp til innhold

Metagenomikk og histologi utfylte hverandre i påvisning av parasitter hos hjort og rådyr

Two European roe deer standing in a field
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

En studie av 106 ville hjortedyr i Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland viste at shotgun-metagenomikk og histologi ga ulike, men utfyllende bilder av parasitter i mage–tarm-systemet. Shotgun-metagenomikk sekvenserer mange DNA-fragmenter i en prøve uten å lete målrettet etter én bestemt parasitt, mens histologi undersøker tynne vevssnitt direkte i mikroskop. Forskerne undersøkte 78 hjorter (Cervus elaphus) og 28 rådyr (Capreolus capreolus). Parasitt-DNA ble analysert i avføring, mens parasitter og vevsforandringer ble undersøkt direkte i mage–tarm-vev.

Innsamlingen var ikke lik for de to artene. Hjort ble samlet gjennom omtrent ett år ved Gut Klepelshagen, mens rådyr ble samlet om våren i to områder sør for Greifswald. Forfatterne understreker derfor at infeksjonsnivået hos hjort og rådyr ikke kan sammenlignes direkte. Statistiske analyser av årstid, alder og kjønn ble begrenset til det større hjortematerialet.

Tydelige sesongforskjeller hos hjort

I de metagenomiske dataene fra hjort var parasittrikdommen – antallet parasittslekter som ble påvist – høyere om sommeren enn om høsten og vinteren. Shannon-diversitet, som kombinerer hvor mange slekter som finnes med hvor jevnt de er representert, og jevnheten i parasittsamfunnet var derimot høyere om høsten enn om sommeren. Sammensetningen av parasittsamfunnet var også tydelig forskjellig mellom sommer og høst.

Parasittprofilene i sekvensdataene var ulike mellom de to artene. Hos hjort sto Entamoeba, Blastocystis og Onchocerca for de største relative andelene av sekvensavlesningene på slektsnivå. Hos rådyr skilte Haemonchus, Chabertia og Ostertagia seg ut. Disse relative sekvensandelene viser hvor stor del av DNA-fragmentene som ble tilordnet hver parasittgruppe, ikke hvor mange parasitter som faktisk fantes. Forfatterne advarer derfor mot å bruke dem som direkte mål på parasittforekomst eller parasittmengde i bestandene.

Histologien fant parasitter som sekvenseringen noen ganger overså

Histologiske undersøkelser fant helminter hos 21 av 78 hjorter og 21 av 28 rådyr. De fleste nematodene lignet morfologisk medlemmer av Trichostrongyloidea og ble ofte funnet i løpemagen. Hos rådyr hadde 19 dyr nematoder i løpemagen. Vevssnittene viste også betennelsesreaksjoner knyttet til parasittinfeksjon i nesten alle de aktuelle prøvene som ble undersøkt nærmere.

Metodene ga ikke konsekvent samme resultat hos enkeltindivider. Noen dyr hadde tydelige parasitter i vevet selv om den metagenomiske analysen ga liten eller ingen tilsvarende støtte. Andre prøver inneholdt mange parasittsekvenser uten at histologien påviste parasitter.

Metodene svarer på ulike deler av samme spørsmål

Forfatterne forklarer at et negativt resultat med én metode ikke nødvendigvis betyr at parasitten manglet. Parasitter skiller ikke kontinuerlig ut DNA eller reproduktive stadier i avføringen, og en liten avføringsprøve kan derfor bomme på dem. Histologi undersøker samtidig bare små deler av vevet og kan også overse en infeksjon. Den taksonomiske klassifiseringen av metagenomiske sekvenser avhenger dessuten av kvaliteten og dekningen i referansedatabasene og kan påvirkes av forurensning under prøvebehandlingen.

Shotgun-metagenomikk kan gi bred informasjon fra lett tilgjengelige avføringsprøver, mens histologi kan påvise en parasitt direkte i vevet og samtidig vise livsstadium og vevsreaksjoner. Studien framstiller derfor metodene som utfyllende snarere enn utskiftbare. De sikreste konklusjonene gjelder parasittenes sammensetning, sesongvariasjonen og hva metodene kan fange opp – ikke en direkte sammenligning av parasittforekomst mellom hjort og rådyr.

Kilder og bildekreditering

  1. Lechleiter, N., Wedemeyer, J., Junker, J., Sehl-Ewert, J., & Homeier-Bachmann, T. (2026). Gastrointestinal parasites of red and roe deer investigated via metagenomics and histology. Parasites & Vectors, 19, 277.Open-access primary research article. The study examined 106 hunt-harvested wild cervids in Mecklenburg-Western Pomerania using shotgun metagenomics of feces and histopathology of gastrointestinal tissue, with seasonal analyses in red deer and an explicit warning against direct prevalence comparisons between the two host species.

Bilde: Kristian Pikner / Wikimedia Commons — to ville rådyr i Lääneranna kommune i Estland, fotografert 30. september 2017; Wikimedia Commons Quality Image. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Hjort Cervus elaphus Utforsk arten Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.