Hopp til innhold

Tørt vær og snødekt mark ga flere brukbare DNA-profiler fra fjellrypeavføring

Rock ptarmigan perched on a lichen-covered rock in Finnmark, Norway

Fersk avføring fra fjellrype (Lagopus muta) samlet på tørre dager og fra snødekt mark ga de mest pålitelige genetiske prøvene i en toårig studie i de franske Alpene. Arbeidet, publisert i Wildlife Biology 5. august 2026, undersøkte om avføring samlet sent på våren kan brukes til ikke-invasiv overvåking av enkeltindivider.

Forskerne samlet 338 avføringsprøver gjennom to vårsesonger og forsøkte å genotype dem ved 19 mikrosatellittmarkører. Mikrosatellitter er korte, repeterte DNA-områder som varierer mellom individer; flere slike markører kan derfor kombineres til et genetisk fingeravtrykk som skiller fuglene fra hverandre. Av alle prøvene ga 103 brukbare genotyper, en samlet suksessrate på 30,5 %. Resultatet var tydelig forskjellig mellom årene: 41,2 % av prøvene kunne brukes i 2021, mot 24,7 % i 2022. Fem markører med nullalleler ble fjernet; de 14 gjenværende markørene gjorde det mulig å knytte de 103 brukbare prøvene sikkert til 26 individer.

Feltforholdene påvirket genotypingssuksessen

Forholdene under innsamlingen hadde betydning. Fersk og godt bevart avføring fungerte bedre, og prøver samlet på snø var oftere brukbare enn prøver fra gress eller stein. Forfatterne anbefaler derfor å samle ferske prøver på tørre dager og, når det er mulig, fra snødekt mark, der kalde og tørre forhold bremser nedbrytningen av DNA. Prøver samlet innen to meter fra hverandre på samme hvileplass stammet fra samme fugl, men utenfor slike hvileplasser kunne avstanden ikke brukes til å forutsi individet pålitelig. For å redusere dobbelprøvetaking anbefaler forfatterne derfor én prøve per hvileplass og ellers mer enn to meter mellom prøvene.

Urinsyre gjorde DNA-ekstraksjonen vanskeligere

Laboratoriearbeidet avdekket en annen utfordring. Urinsyre kan redusere effektiviteten ved DNA-ekstraksjon fra fugleavføring, selv om en synlig urinsyretupp kan være et tegn på at prøven er fersk. Forfatterne understreker derfor at ekstraksjonssett og protokoller må være tilpasset dette materialet, fremfor at prosedyrer som fungerer godt på pattedyravføring brukes uendret.

Studien tar utgangspunkt i et praktisk overvåkingsproblem: fjellrype er vanskelig å oppdage, fange og telle i høytliggende terreng. Avføring samlet sent på våren kan brukes til genetisk individbestemmelse, men den samlede suksessraten på 30,5 % viser hvor avhengig resultatet er av prøvetilstand, vær og laboratorieprotokoll.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Annen forskning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Fjellrype Lagopus muta Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.