Hopp til innhold

Fjellrype beholdt en smalere diett mens lirype utvidet diettnisjen om våren i Midt-Norge

Rock ptarmigan standing in alpine vegetation at Valdresflye, Norway
Forskning · Økologi

Lirype (Lagopus lagopus) og fjellrype (Lagopus muta) på Lifjellet i Midt-Norge spiste mange av de samme plantene, men brukte dem i ulike mengder. Gjennom seks år besto denne finfordelingen av maten også om vinteren og ble tydeligere om våren, først og fremst fordi lirype utvidet dietten mens fjellrype beholdt en forholdsvis stabil nisje.

Forskerne samlet avføringsprøver langs en alpin–subalpin transekt fra 2019 til 2024. Genetiske markører viste hvilken rypeart hver prøve kom fra, og plante-DNA ble analysert med ITS-metastrekkoding. Etter filtrering sto 400 prøver igjen: 314 fra lirype og 86 fra fjellrype.

Vinterdiettene hadde de samme hovedplantene, men i ulike mengder

Bjørk (Betula spp.) forekom i mer enn 90 % av prøvene fra begge arter om vinteren. Forskjellen besto derfor først og fremst i hvor mye artene brukte de samme matplantene, ikke i at de spiste helt ulike planter.

Krekling (Empetrum nigrum) var langt mer framtredende i fjellrypeprøvene, mens blåbær (Vaccinium myrtillus) var viktigere for lirype. Forfatterne tolker dette som finfordeling av ressurser innenfor et begrenset vintertilbud.

Lirype utvidet diettnisjen om våren

Antallet planter i dietten økte om våren hos begge arter, særlig hos lirype. Blåbær forekom i 95,7 % av vårprøvene fra lirype, mot 57,1 % hos fjellrype.

Fjellrype beholdt en statistisk stabil nisjebredde samtidig som alpine planter som rypebær, greplyng og molte fikk større betydning. Mønsteret passer med at fjellrype bruker høyere områder etter hvert som våren utvikler seg.

Bray–Curtis-forskjellen mellom artene økte fra 0,50 om vinteren til 0,72 om våren, mens et mål som bare registrerte tilstedeværelse eller fravær av planter endret seg lite. Den økende vårforskjellen skyldtes dermed hovedsakelig endringer i hvor mye artene brukte mange av de samme plantene, ikke full utskifting av plantene i dietten.

Bare sju vårprøver kom fra fjellrype

Vårsammenligningen har en viktig begrensning. Før den siste filtreringen for sekvenseringsdybde besto det utvalgte materialet av 71 vårprøver fra lirype, men bare sju fra fjellrype.

Forfatterne advarer derfor om at artsrikdommen i vårdietten hos fjellrype kan være undervurdert, fordi planter som spises sjelden lettere overses i et så lite utvalg. Mer prøvetaking høyere i terrenget kan endre det beregnede nivået av overlapp og nisjebredde.

Kostholdsforskjellene beviser ikke konkurranse i dag

Studien kan ikke fullt ut skille effektene av habitat, plantetilgang og konkurranse. Forfatterne diskuterer historisk konkurranse mellom artene som én mulig forklaring på langvarige forskjeller i næringssøk og habitatbruk, men dataene tester ikke denne evolusjonære mekanismen direkte.

Fjellrype er godt tilpasset til å utnytte lavtvoksende krekling i åpent fjellterreng, mens lirype viste større sesongmessig fleksibilitet. Slike ulike strategier kan bidra til sameksistens der artene overlapper, men kostholdsmønsteret alene viser ikke hvorfor forskjellene utviklet seg.

DNA-metastrekkoding beskriver plantebruken ufullstendig

Metastrekkoding kan identifisere sterkt fordøyd plantemateriale som er vanskelig å kjenne igjen visuelt, men mengden DNA-sekvenser er ikke et direkte mål på hvor mye plantemateriale fuglen spiste. Primerne kan også undervurdere grasaktige planter og enkelte bartrær, og metoden viser ikke hvilke plantedeler som ble spist eller hvor næringsrike de var.

Til tross for begrensningene påviste studien 71 plantearter og viste konsistente forskjeller i hvordan de to rypeartene fordelte felles ressurser. Forfatterne påpeker at klimaendringer i krekling, blåbær, bjørk og buskdekke kan flytte disse nisjegrensene i framtiden, men den seksårige studien testet ikke en direkte klimaeffekt.

Kilder og bildekreditering

  1. Sato-Bajracharya, S., Blaalid, R., Østnes, J. E., Kleven, O., Davey, M., Ingvaldsen, E. W., & Nilsen, E. B. (2026). Between birch and berries: seasonal dietary niche partitioning among sympatric alpine herbivorous birds. Oikos, 2026(8), e12437.Primary open-access research article first published 29 June 2026. After final filtering, 400 fecal samples from Lifjellet in central Norway were analysed (314 willow ptarmigan, 86 rock ptarmigan). Willow ptarmigan expanded dietary niche breadth from winter to spring while rock ptarmigan remained comparatively stable and specialised. The selected pre-rarefaction spring set contained 71 willow but only seven rock ptarmigan samples, an important limitation for spring richness estimates in rock ptarmigan.

Bilde: Bouke ten Cate / Wikimedia Commons — vill fjellrype på Valdresflye i Norge, 2. juli 2017; CC BY-SA 4.0; representativt bilde av én fokusart, ikke en fugl fra studien; originalt utsnitt bevart · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Fjellrype Lagopus muta Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.