Sumpkrokodillens habitatbruk i Moyar-elven hang sterkest sammen med fiskebiomasse

En studie fra Wildlife Institute of India i 2026 undersøkte hvordan tilgang på byttedyr og forhold i elven hang sammen med habitatbruken hos sumpkrokodille (Crocodylus palustris) i Moyar-elven. Forskerne undersøkte samtidig samspillet mellom krokodiller og fiskere ved det nærliggende Bhavanisagar-reservoaret i Tamil Nadu.
Fiskebiomasse hang sterkest sammen med habitatbruken
Sumpkrokodillenes habitatbruk hang sterkest sammen med fiskebiomasse, som studien brukte som en indikator på byttetilgang og ikke som et mål på hvilke fisk enkeltkrokodiller faktisk spiste. Sandbanker var de foretrukne stedene for soling, mens bredere elvepartier også hadde en svakere sammenheng med habitatbruken.
Fiskerne oppfattet garnskader som vanligere enn overvåkingen registrerte
Forskerne sammenlignet også fiskernes oppfatning av krokodilleskader på garn med skader registrert gjennom eksperimentell overvåking av garn. Fiskerne oppfattet slike skader som omtrent 2,2 ganger hyppigere enn de ble registrert under den eksperimentelle overvåkingen. Studien beregnet et gjennomsnittlig tap på omkring 32 029 rupier over fire måneder som følge av krokodillerelaterte garnskader, og garn som ble satt nærmere land ble oftere skadet enn garn lenger ute.
Forfatterne beskriver resultatene som grunnlagskunnskap for forvaltning av sumpkrokodillens leveområder og for å redusere konflikter mellom fiskere og krokodiller, blant annet gjennom skadebegrensende tiltak og kompensasjonsordninger.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



