Fiskeørn fikk fram langt færre unger i saltere deler av Chesapeake Bay
Fiskeørn (Pandion haliaetus) som hekket i de saltere delene av Chesapeake Bay, USA, fikk fram langt færre unger enn par ved to referanseområder med lav saltholdighet i 2024. Studien, publisert 8. juni 2026, fulgte 571 okkuperte territorier: 487 par fordelt på ti områder med gjennomsnittlig over 10 ‰ saltholdighet og 84 par ved to områder under 5 ‰. Hvert reir ble kontrollert minst fire ganger gjennom hekkesesongen, og forskerne registrerte voksne fugler, egg og unger for å følge hekkeforsøket fra etablering til nær flygedyktig alder. Reproduksjonsraten — antall flygedyktige unger per okkupert par — var i gjennomsnitt 0,51 i de saltere områdene mot 1,36 ved områdene med lav saltholdighet.
Det største gapet oppstod etter klekking
Omtrent 66,9 % av parene i områdene med høy saltholdighet fikk ikke fram noen unger, mot 34,5 % i de ferskere områdene. Hos 27,1 % av parene ved høy saltholdighet ble det ikke registrert egglegging, mot 3,6 % ved lav saltholdighet. Egg med kjent utfall klekket omtrent like ofte i de to gruppene, men etter klekking skilte utviklingen seg kraftig: rundt 45–47 % av ungene overlevde til nær flygedyktig alder ved høy saltholdighet, mot 84 % ved lav saltholdighet. Parene ved høy saltholdighet mistet også i gjennomsnitt rundt 1,1 unger etter klekking, mot 0,3 ved referanseområdene. Det peker på at den store reproduksjonsforskjellen først og fremst bygget seg opp gjennom manglende hekkestart og tap av unger, ikke gjennom dårligere klekking alene.
Ingen av de saltere områdene nådde vedlikeholdsnivået
Ingen av de ti områdene med høy saltholdighet nådde 1,15 flygedyktige unger per par, et tidligere beregnet nivå som omtrent må til for at ungeproduksjonen skal erstatte dødeligheten og holde Chesapeake-bestanden stabil over tid. Vedvarende reproduksjon under dette nivået betyr at et område fungerer som en demografisk sink dersom det ikke får tilførsel av fugler utenfra. Bare to av de ti områdene nådde en lavere publisert terskel på 0,8, mens begge områdene med lav saltholdighet lå over begge tersklene. Ved fire saltere områder med historiske data falt reproduksjonen fra 1,57 unger per par i 1985–1988 til 0,46 i 2024, mens andelen klekte unger som gikk tapt før de ble flygedyktige, økte fra 13,2 til 50,1 %.
Salinitet markerer også ulike fiskesamfunn
Forfatterne tolker kombinasjonen av færre hekkeforsøk, mindre kull, reduksjon av ungekull og tap av unger som tegn på matmangel. Saltholdigheten er ikke foreslått som en direkte fysiologisk årsak hos fiskeørnene; den skiller deler av bukta med ulik tilgang på byttefisk. I de saltere områdene er hekkende fiskeørn særlig avhengige av menhaden (Brevoortia tyrannus), en energirik stimfisk i sildefamilien, mens par i ferskere områder i større grad bruker blant annet maller og gizzard shad. Forfatterne peker på redusert tilgang på menhaden som den fremste forklaringen, med støtte i tidligere studier som har dokumentert færre leveranser av arten til reir og bedre reproduksjon når reir eksperimentelt fikk tilført fisken.
Kartleggingen i 2024 målte imidlertid ikke mengden voksen menhaden direkte, og forfatterne påpeker at det ikke finnes fiskeriuavhengig overvåking av voksen menhaden inne i Chesapeake Bay. Virkningen av kommersielt fiske på lokal tilgang er derfor fortsatt omstridt, og andre økologiske forhold kan også påvirke fisken. Studiens direkte funn er at reproduksjonen hos fiskeørn var vesentlig lavere gjennom de saltere hoveddelene av bukta enn ved de to referanseområdene med lav saltholdighet.
Reproduksjon & utvikling
Lignende nyheter
Skjestorkkolonien ved Therthangal var tilbake på 12 aktive reir etter full hekkesvikt
Seks hekkesesonger ved Therthangal Bird Sanctuary i Tamil Nadu varierte fra 12 aktive reir hos skjestork i 2022–2023…
Les saken →
Vipe hekket senere og tjeld tidligere jo lenger nord i Storbritannia
Femti år med britiske reirdata viste at vipe hekket senere mot nord, mens tjeld forskjøv hekkingen tidligere, med…
Les saken →
Sen vårfrost hang sammen med rundt 4 % mindre egg hos svarthvit fluesnapper
Etter at kraftig aprilfrost skadet nyutsprunget eikeløv ved Valsaín i sentrale Spania, la svarthvit fluesnapper rundt 4 %…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.