Hopp til innhold

Forskere avviser telling av ville finker med levende lokkefugler

Two people wait beside a clap-trap while live finch decoys stand in small cages in the background
Naturvern · Trusler

En foreslått metode for å beregne bestander av ville finker ved hjelp av levende fugler i bur har møtt en detaljert vitenskapelig og etisk innvending. I et brev publisert på nett i Ecological Indicators 27. februar 2026 argumenterer 33 forskere for at metoden ikke kan gi pålitelige bestandsestimater, og at den ikke bør brukes som verktøy i naturovervåking.

Den omstridte metoden ble presentert som telling ved «tiltrekningspunkter». Ifølge brevet omfattet SEFRICAM-prosjektet omkring 700 frivillige og mer enn 9 500 tellepunkter gjennom fem år i Madrid-regionen i Spania. Levende stillits (Carduelis carduelis), grønnfink (Chloris chloris) og tornirisk (Linaria cannabina) ble holdt enkeltvis i små bur som lokkefugler, og lokkelyder og sang ble brukt til å trekke frittlevende fugler mot en klappfelle.

Tiltrekning er ikke det samme som bestandstetthet

Forfatterne av brevet mener hovedproblemet er at antallet fugler som tiltrekkes av en lokkefugl, ikke uten videre kan omregnes til hvor mange som lever i området rundt. Hvordan en frittlevende fink reagerer, kan variere med kjønn, alder, sosial rang, kroppstilstand, trekkstatus og personlighet, og med om fuglen beveger seg alene eller i flokk. Også identiteten, atferden og sangen til fuglen i buret kan påvirke responsen.

Dette er viktig fordi en slik telling måler en strøm av fugler som reagerer, ikke bestandstetthet. Brevforfatterne stiller også spørsmål ved den antatte avstanden lokkefuglene kunne høres over. De påpeker dessuten at metoden ikke ble kontrollert mot en uavhengig beregning av hvor mange finker som faktisk fantes. Etter deres vurdering mangler derfor de absolutte bestandsanslagene tilstrekkelig grunnlag.

Kritikken omfatter også forsøksopplegget og den statistiske analysen. Forfatterne skriver at prøvetakingen ikke ble stratifisert mellom de ulike naturtypene i den svært varierte Madrid-regionen, selv om de tre finkeartene ikke er jevnt fordelt. De mener også at årstidsdekningen var skjev, og at antakelsen om en gaussisk fordeling ikke passet til telledata som opptrer i klynger. Til sammen kan disse forholdene forvrenge sammenligninger mellom steder og årstider.

Levende fugler brukt som telleutstyr

Uenigheten gjelder ikke bare metode. Brevet beskriver fangst og oppstalling av ville finker som levende lokkemidler, og forfatterne skriver at den opprinnelige studien ikke oppga nødvendige etiske godkjenninger eller tillatelser. De argumenterer for at praksisen strider mot verneformålet i EUs fugledirektiv, og at den kan gi vitenskapelig legitimitet til fangsttradisjoner knyttet til hold av ville finker.

Forskerne sammenligner metoden med de etablerte spanske overvåkingsprogrammene SACRE og SACIN. Disse registrerer omkring 100 fuglearter gjennom standardiserte tellinger uten fangst. Det kritiserte prosjektet krevde til sammenligning stor arbeidsinnsats og levende lokkefugler for å undersøke bare tre arter.

Publikasjonen er en vitenskapelig kommentar, ikke en ny feltstudie, og den presenterer ikke et nytt datasett. Bidraget er en punktvis vurdering av forutsetningene bak den foreslåtte tellemetoden, som forfatterne konkluderer med at ikke bør tas i bruk.

Kilder og bildekreditering

  1. Negro, J. J., Camacho, C., Tella, J. L., Serrano, D., Tejedo, M., Figuerola, J., Redondo, T., Galván, I., Rodríguez, A., Carrascal, L. M., Amo, L., Arroyo, B., Mougeot, F., Valera, F., Arizaga, J., Mendoza, I., Prenda, J., Atienza, J. C., Senar, J. C., … Margalida, A. (2026). Letter to the editor concerning the paper ‘Attraction points: A new sampling design method to quantify common finches’ populations’ published by Marazuela Pinela et al. in Ecological Indicators, 171, 113155 (2025). Ecological Indicators, 184, 114719. https://doi.org/10.1016/j.ecolind.2026.114719Primært vitenskapelig brev, tilgjengelig på nett 27. februar 2026. De 33 signatarene kritiserer det metodiske, statistiske, etiske og juridiske grunnlaget for tiltrekningsmetoden med levende lokkefugler. Artikkelen er åpent tilgjengelig under CC BY 4.0.

Bilde: Negro mfl. (2026) / Ecological Indicators, figur 1 — fuglefangere ved en klappfelle, med levende finker som lokkefugler i bur i bakgrunnen. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Trusler

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Grønnfink Chloris chloris Utforsk arten Stillits Carduelis carduelis Utforsk arten Tornirisk Linaria cannabina Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.