Små, varierte dyrkingslapper hadde flere fugleobservasjoner enn konvensjonelle åkre i Tyskland

En treårig studie i Brandenburg i Tyskland fant flere fugleobservasjoner i et variert patchCROP-felt enn på tre nærliggende konvensjonelle åkre. Det oppdelte feltet hadde i gjennomsnitt 20,0 observasjoner per hektar, mot 8,8–12,1 på referanseåkrene. Innenfor patchCROP-feltet knyttet modellene fra hekkesesongen fugleforekomst gjennomgående til driftsformer med mindre bruk av plantevernmidler og andre diversifiseringstiltak. Større ugressdekning var i tillegg en positiv forklaringsvariabel i 2022, mens selve avlingstypen aldri inngikk i de beste modellene.
Forskerne arbeidet på forsøksplattformen patchCROP i det østlige Brandenburg. En 70 hektar stor åker var delt inn etter jordforhold og avlingspotensial, blant annet i 30 dyrkingslapper på rundt et halvt hektar hver. Her ble det dyrket ulike kornslag, mais, soyabønner, solsikke, lupin og andre vekster i varierte vekstskifter. Driften spente fra standard praksis til mer målrettet bekjempelse av skadedyr og ugress, og enkelte områder hadde flerårige blomsterstriper. Tre nærliggende åkre med større sammenhengende arealer av enkeltavlinger fungerte som referanser.
Fra september 2020 til august 2023 kartla en ornitolog fugler som ble sett eller hørt langs faste ruter. Fugler som bare fløy over, ble holdt utenfor. Etter at materialet var avgrenset til sammenlignbare soner unna de ytre åkerkantene, omfattet analysene 1 853 registreringer av 51 arter.
Sanglerke dominerte fugleregistreringene
Sanglerke (Alauda arvensis) dominerte materialet og sto for rundt 70 % av alle observasjonene. Gulerle av underarten Motacilla flava flava sto for omtrent 10 %. I hekkesesongen utgjorde disse to til sammen rundt 75–80 % av registreringene. Det oppdelte feltet hadde 33 arter. Heipiplerke (Anthus pratensis), stillits (Carduelis carduelis), kornspurv (Emberiza calandra) og gulspurv (Emberiza citrinella) ble også framhevet som særlig tallrike der sammenlignet med referanseåkrene.
Fugleobservasjonene var sterkere samlet i klynger i det varierte feltet
Hovedanalysene slo alle fugleartene sammen i stedet for å modellere hver art for seg, slik at den dominerende sanglerka påvirket totalmønsteret sterkt. Fugleobservasjonene var ikke bare vanligere i patchCROP-feltet, men også sterkere samlet i klynger. Forskerne tolker den høyere tettheten av observasjoner som mer intensiv habitatbruk i et strukturelt variert og mindre intensivt drevet felt. De rapporterer også særskilt at sanglerke forekom oftere i områder med mindre bruk av plantevernmidler og større ugressdekning.
Ett forsøksfelt begrenser hva som kan sies om årsak
Studien kan likevel ikke vise at selve patchCROP-systemet forårsaket forskjellene. Forskerne sammenlignet ett komplekst, oppdelt felt med tre nærliggende referanseåkre og hadde ingen uavhengige gjentakelser på åkernivå. Detaljerte romlige driftsdata fantes dessuten bare for patchCROP-feltet. Resultatene beskriver derfor habitatbruk og romlige sammenhenger, ikke bestandsvekst eller dokumenterte årsakseffekter for enkeltarter.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.







