Fuglekopper hos jernspurv ble oftest registrert i august
Unge jernspurver (Prunella modularis) var de som oftest fikk synlige tegn på fuglekopper i en langvarig studie i Somerset i England. Nesten halvparten av de nye tilfellene ble oppdaget i august. Likevel fant forskerne ingen tydelig nedgang i overlevelsen hos fuglene som hadde sykdomstegn.
Fuglekopper skyldes virus i slekten Avipoxvirus og kan gi knutelignende utvekster på huden, særlig på bein, føtter og rundt nebbet. Forskerne fulgte en vill bestand fra 2008 til 2023 og undersøkte fuglene ved gjentatte fangster. Tilfellene ble gjenkjent på typiske hudforandringer, og viruset ble bekreftet med en PCR-test som påviste virus-DNA i vev som løsnet fra én fugl.
Flest tilfeller hos årets unger
Blant de 554 fuglene som inngikk i beregningen, hadde 46 slike hudforandringer på et tidspunkt i studieperioden. Det tilsvarer 8,3 prosent. Hele 38 av tilfellene ble først oppdaget hos fugler som var klekket samme år. Også når forskerne så på andelen fangster med sykdomstegn, lå årets unger høyest: 5,6 prosent, mot 2,2 prosent hos andreårsfugler og 3,6 prosent hos eldre fugler.
August skilte seg ut med 21 av de 46 nye tilfellene. Da hadde 12,4 prosent av fuglefangstene tegn på sykdommen. Ingen tilfeller ble registrert i mai eller juni. Hos eldre fugler var det mindre topper tidlig i året og under mytingen, fjærskiftet på sensommeren.
Forskerne peker på at sensommeren bringer mange ungfugler som ennå ikke har møtt viruset. Samtidig er fuglene i gang med fjærskiftet, og blodsugende insekter som kan spre smitte, er aktive. Dette kan bidra til sesongmønsteret.
Fuglene fortsatte å spise
Utvekstene satt oftest på føttene, og noen ble opptil 13 millimeter store. Likevel fortsatte fuglene å spise. Hudforandringene på hodet var heller ikke store nok til å se ut til å hindre synet.
Oppfølgingen av ungfuglene viste ingen tydelig forskjell i overlevelse mellom dem med og uten observerte fuglekopper. Antallet syke fugler var imidlertid lite, og fugler som forlot området kunne ikke skilles fra dem som døde. Resultatet støtter derfor forskernes tolkning av relativt begrensede helseeffekter i denne bestanden, uten å vise at sykdommen er ufarlig.
Virus-DNA ble også funnet i fire av åtte blodsugende lusfluer tatt fra tilsynelatende friske jernspurver, blant annet i år uten registrerte sykdomstilfeller. Det tyder på at viruset kan være til stede selv når ingen fugler har synlige utvekster. DNA-funnet alene viser ikke at fluene overførte smitte.
Ingen fugl ble sett med en ny sykdomsepisode etter å ha blitt frisk. Forskerne foreslår derfor at gjennomgått infeksjon kan gi langvarig immunitet.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Jernspurvens vårtrekk har flyttet seg frem på kalenderen
Over seks tiår passerte jernspurvene Hel i Nord-Polen stadig tidligere om våren. Midtpunktet i trekket flyttet seg 8,3…
Les saken →
Ingen tegn til lavere tilsynelatende overlevelse hos jernspurver med fuglekopper i 15,5-årig studie
En 15,5-årig studie av 588 ville jernspurver beregnet livstidsprevalensen av synlige fuglekopper til 8,3 %, men fant ingen…
Les saken →
Jernspurver viste ingen tendens til å hekke med fugler av lignende størrelse eller kondisjon
En preprint fra 2026 fant ingen tegn til at jernspurver hekket med partnere som lignet dem i kroppsstørrelse…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.