Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Jernspurv (Prunella modularis) passerte sørkysten av Østersjøen gradvis tidligere om våren gjennom studieperioden 1965–2025, mens den samlede varigheten av trekket nesten ikke endret seg. Version 1-preprinten, som først ble offentliggjort 18. september 2026, er ennå ikke fagfellevurdert. Den bygger på standardiserte fangstdata fra Hel fuglestasjon i Nord-Polen. Selv om tidsrommet dekker 61 kalenderår, brukte trendanalysen **50 vårsesonger**: stasjonen var ute av drift i 2011 og 2020, og elleve andre år med færre enn ti fangede jernspurver ble utelatt.
Alle tre trekkfasene flyttet seg tidligere
Forskerne definerte første, midtre og siste fase som datoene da henholdsvis 10, 50 og 90 % av sesongens fangede jernspurver hadde passert. Fra 1965 til 2025 flyttet disse fasene seg henholdsvis 4,8, 8,3 og 5,4 dager tidligere. Fordi starten og slutten forskjøv seg omtrent like mye, var perioden som omfattet de midterste 80 prosentene av trekket stabil i stedet for å bli lengre.
Temperatur påvirket ulike deler av årssyklusen forskjellig
Variasjonen mellom år hang sammen med temperaturer i ulike deler av Europa. Varme vårforhold langs trekkrutene i Sentral-Europa og lenger sør var generelt knyttet til tidligere passasje ved Hel, og midtfasen kom tidligere i år med varmere vårforhold i sørvestlige europeiske vinterområder. Varme vintre i Sentral-Europa hang derimot sammen med senere første og siste trekkfase. Temperaturforhold i ulike deler av årssyklusen påvirket dermed ikke vårtrekket i samme retning.
Den første trekkfasen kom også tidligere etter varme forhold i mai–juni i nordlige europeiske hekkeområder året før. Forskerne tolker dette som en mulig overføringseffekt: forhold i ett livsstadium kan påvirke atferd eller tidspunkt i et senere stadium. De foreslår at gode forhold tidlig i hekkesesongen kan påvirke reproduksjonsmuligheter og senere deler av årssyklusen. Andre mulige mekanismer er bedre mattilgang om våren, lavere kostnader til temperaturregulering og at flere fugler overvintrer lenger nord, men dette er tolkninger av statistiske sammenhenger og ikke mekanismer som ble testet eksperimentelt.
Tidligere trekk betyr ikke nødvendigvis en sunnere bestand
Den langsiktige fenologiske forskyvningen betyr ikke i seg selv at klimaoppvarming forbedrer artens samlede situasjon. Jernspurvbestanden i Europa har gått tilbake siden 1980-tallet. Forskerne diskuterer habitatendringer, blant annet endret skogstruktur, intensivt jordbruk og forringelse av strølaget, samt hyppigere ekstremvær som belastninger som kan motvirke enkelte fordeler av mildere temperaturer.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Afrikabøffelflokker var konsentrert i våtmark og skog i tørketiden i Gambella
En toårig studie i Gambella nasjonalpark i Etiopia fant svært like, men usikre bestandsestimater i 2022 og 2023.…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.