Jernspurvens vårtrekk har flyttet seg frem på kalenderen
Jernspurver (Prunella modularis) på vei nordover om våren passerer Østersjøkysten tidligere enn før. Ringmerkingsdata fra Hel fuglestasjon i Nord-Polen viser at midtpunktet i trekket flyttet seg 8,3 dager frem gjennom perioden 1965–2025. Både den tidlige og den sene delen av trekket kom også tidligere, slik at trekkperioden samlet sett var omtrent like lang.
Fuglene som trekker gjennom området, er på vei fra vinterområder i Europa mot hekkeplasser lenger nord og nordøst. Forskerne brukte datoer fra den daglige fangsten til ringmerking for å undersøke hvordan passasjen hadde endret seg. Studien ble lagt frem 18. september 2026 og er ennå ikke fagfellevurdert.
Varmen virket forskjellig gjennom året
Forskerne fulgte datoene da 10, 50 og 90 % av vårens registrerte jernspurver hadde passert. Disse tidspunktene flyttet seg henholdsvis 4,8, 8,3 og 5,4 dager frem. Endringen gjaldt dermed hele passasjen, ikke bare noen få tidlige fugler.
Varme vårforhold i Sentral- og Sør-Europa hang sammen med tidligere trekk ved Hel. Forskerne peker på at varme gjør insekter og andre smådyr tilgjengelige tidligere, samtidig som fuglene bruker mindre energi på å holde varmen. Det kan gjøre det lettere å fylle energilagrene og komme raskere videre fra rasteplassene.
Varme vintre i Sentral-Europa hang derimot sammen med en senere tidlig og sen trekkfase. En mulig forklaring er at milde vintre lar flere unge fugler overleve. De har mindre erfaring og kan bruke mer tid underveis enn voksne. Dette er forskernes forslag til forklaring på temperaturmønsteret.
Også året før kan sette spor
Den tidlige delen av vårtrekket kom tidligere etter varme forhold i mai og juni i de nordlige hekkeområdene året før. Forskerne tolker dette som en mulig overføringseffekt: Forhold i én årstid kan påvirke fuglene i en senere del av årssyklusen. God næringstilgang under hekkingen og mytingen kan gi bedre kondisjon og fjærdrakt, med betydning for høsttrekket, vinteren og neste vår. Forskerne foreslår også at mildere forhold kan få flere jernspurver til å overvintre lenger nord, slik at vårreisen blir kortere.
Resultatene peker dermed mot at vårtrekket henger sammen med forhold fuglene møter gjennom flere årstider. Det er ikke bare været ved Østersjøen akkurat når de passerer, som kan ha betydning.
Samtidig har jernspurvbestanden i Europa gått tilbake siden 1980-tallet. Forskerne mener endringer i skog og jordbrukslandskap, dårligere tilgang til mat på bakken og hyppigere ekstremvær kan motvirke fordelene ved mildere temperaturer.
Økologi
Lignende nyheter
Fuglekopper hos jernspurv ble oftest registrert i august
En studie over 15,5 år i Somerset i England fant fuglekopper særlig hos unge jernspurver på sensommeren. Forskerne…
Les saken →
Ingen tegn til lavere tilsynelatende overlevelse hos jernspurver med fuglekopper i 15,5-årig studie
En 15,5-årig studie av 588 ville jernspurver beregnet livstidsprevalensen av synlige fuglekopper til 8,3 %, men fant ingen…
Les saken →
Jernspurver viste ingen tendens til å hekke med fugler av lignende størrelse eller kondisjon
En preprint fra 2026 fant ingen tegn til at jernspurver hekket med partnere som lignet dem i kroppsstørrelse…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.