Hopp til innhold

Furudominerte myrskoger skilte seg ut som tidlig vårhabitat for granmeis i forvaltet finsk skog

Willow tit perched on a birch trunk in Finland

Furudominerte myrskoger skilte seg ut som viktige leveområder tidlig om våren for granmeis (Poecile montanus) i en omfattende akustisk undersøkelse av forvaltet boreal skog i Sørvest-Finland. Studien, publisert på nett 29. april 2026, undersøkte perioden da fuglene etablerer territorier før hekkingen.

Forskerne plasserte automatiske lydopptakere på 285 skogslokaliteter og registrerte fuglelyder fra 16. mars til 25. april 2020. Forekomst av granmeis ble deretter sammenlignet med skogstruktur og landskapstrekk innenfor soner med radius på 100 og 400 meter rundt hver opptaker.

Myrskog og beregnet potensial for død ved

På begge romlige skalaer var sannsynligheten for granmeis større der det fantes mer furudominert myrskog. Dette er torvmarksskog dominert av furu, med fuktige forhold som kan bidra til både råtnende ved og tilgjengelige næringsressurser om våren. Lydregistreringene viser at syngende, trolig territorielle fugler var til stede rundt opptakerne, men kan ikke fastslå hvor selve reirene lå. På 100-metersskalaen var granmeis også positivt knyttet til registreringer av spurveugle (Glaucidium passerinum), mens denne sammenhengen ikke var tydelig på 400 meter.

Forskerne fant ingen positiv sammenheng med mengden skog eldre enn 80 år. Modellert potensial for død ved viste heller ikke den forventede positive sammenhengen, og hadde en svak negativ sammenheng på den største skalaen. Forfatterne understreker at slike landskapsmodeller ikke beskriver de finere kvalitetene i råtnende ved som granmeis faktisk trenger, blant annet myke stående døde trær som egner seg til å hakke ut reirhull i.

Mattilgang om våren

Studien var avgrenset til perioden før hekkingen. Forfatterne foreslår at furudominerte myrskoger kan være viktige på denne tiden ikke bare på grunn av strukturen, men også fordi furudominerte miljøer kan gi tilgang til frø når vinterens matlagre begynner å ta slutt. Dette kan bidra til å forklare hvorfor mønsteret tidlig om våren skiller seg fra habitatforhold som er funnet under selve hekkingen.

Sannsynligheten for å registrere granmeis sank utover våren. Forskerne knytter dette til sesongendringer i vokal aktivitet når territorieetableringen går over i hekkefasen.

Modellert sannsynlighet for granmeis i forhold til habitatvariabler og registreringsdato
Modellert forekomst av granmeis: (A, C) areal med furumyrskog innenfor 100 og 400 m, (B) forekomst av spurveugle, (D) registreringsdato og (E) potensial for død ved. Skyggelegging og feilstolper viser usikkerhetsområder. Kontinuerlige forklaringsvariabler er standardisert, så aksene viser relative verdier fremfor hektar eller kalenderdatoer. Figur 3 fra Hamedani Raja et al. (2026), CC BY 4.0.

Forfatterne anbefaler at myrskog og andre torvmarkselementer tas tydeligere med i skogplanlegging for arten.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Granmeis Poecile montanus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.