Gjennomsnittlig vintertelling av blåmeis firedoblet seg i finske urbane studieområder
Gjennomsnittlig antall registrerte blåmeiser (Cyanistes caeruleus) i standardiserte urbane studieområder økte fra 2,8 fugler per lokalitet i 1991/1992 til 11,2 i 2019/2020 i 31 finske byer og tettsteder. Kjøttmeis (Parus major) økte også, mens de tre bartrærtilknyttede meiseartene som ble registrert forble langt mer fåtallige, og lappmeis (Poecile cinctus) ble ikke funnet i tellingene.
De samme omtrent 30 hektar store områdene i de mest urbaniserte delene av tettstedene ble undersøkt gjennom fire vintre: 1991/1992, 1999/2000, 2009/2010 og 2019/2020. Tellingene ble gjort midtvinters under standardiserte vær- og lysforhold langs en omtrent 950 km lang nord–sør-gradient.
Blåmeistellingene økte fra 2,8 til 11,2 per studieområde
Gjennomsnittstallene for blåmeis var 2,8, 6,9, 6,6 og 11,2 fugler per lokalitet gjennom de fire undersøkelsesvintrene. Kjøttmeis økte fra 21,5 til 31,3 fugler per område mellom første og siste periode. Den langsiktige veksten hadde tydelig statistisk støtte hos begge artene.
Granmeis (Poecile montanus) hadde et negativt gjennomsnittlig vekstsignal, men usikkerheten var for stor til å skille dette tydelig fra ingen endring. Svartmeis (Periparus ater) og toppmeis (Lophophanes cristatus) var for fåtallige i tettstedene til tilsvarende vekstanalyser, og lappmeis ble ikke registrert.
Én vintertelling fant ikke alle fuglene som var til stede
Gjentatte tellinger ved et utvalg lokaliteter viste at oppdagbarheten var forskjellig mellom artene. Én telling registrerte i gjennomsnitt omkring 56 % av det høyeste antallet blåmeiser som ble funnet gjennom gjentatte besøk samme vinter, mot omkring 78 % hos kjøttmeis. Granmeis var enda vanskeligere å registrere i sammenligninger over flere vintre.
Studien behandler derfor de standardiserte tellingene som sammenlignbare indekser for forekomst og mengde, ikke som komplette opptellinger av alle fuglene som var til stede. Fordi den samme grunnmetoden ble gjentatt gjennom flere tiår, representerer den store økningen hos blåmeis likevel et tydelig langsiktig signal i disse urbane studieområdene.
Mer bebygd areal hang sammen med svakere blåmeisvekst
Blåmeis var mindre tallrik mot høyere breddegrader og der bygningsdekningen var større. Enda viktigere for langtidsutviklingen var at studieområder der det bebygde arealet økte mest, også hadde en tendens til svakere bestandsvekst hos blåmeis.
Kjøttmeis var også mindre tallrik der bygningsdekningen var høy. Den langsiktige veksten var derimot sterkere på høyere breddegrader. Vintertemperatur viste ulike mønstre avhengig av hvilket mål som ble brukt: kjøttmeis var mer tallrik i mildere vintre, mens den langsiktige veksten, når breddegrad ble tatt hensyn til, hadde vært sterkere ved kaldere lokaliteter. Dette beskriver ulike sider av forekomst og endring, ikke én enkelt temperaturrespons.
Endringer i fôringsplasser forklarte ikke vekstmønstrene
Antallet aktive vinterfôringsplasser gikk ned mellom første og siste undersøkelsesperiode, men endringer i antallet fôringsplasser var ikke knyttet til bestandsveksten hos noen av meiseartene. Forfatterne påpeker at data om fôringsplasser bare fantes for første og siste vinter, slik at dette resultatet er mindre detaljert enn selve fugletidsserien.
Studien fant heller ingen negative sammenhenger mellom forekomsten av meiseartene eller mellom meisene og flaggspett. Korrelasjonene ga dermed ingen støtte for at konkurranse mellom artene reduserte meiseforekomsten i de undersøkte tettstedene.
Hovedbildet er at vintertrendene var svært forskjellige selv innen samme fuglefamilie. Blåmeis og kjøttmeis økte i finske tettsteder, mens barskogspesialistene forble fåtallige eller manglet. Endringer i urban arealbruk var særlig viktige for blåmeisens mønster, mens kjøttmeisens utvikling også varierte tydelig langs Finlands klimatiske nord–sør-gradient.
Bestand & status
Lignende nyheter
Afrikabøffelflokker var konsentrert i våtmark og skog i tørketiden i Gambella
En toårig studie i Gambella nasjonalpark i Etiopia fant svært like, men usikre bestandsestimater i 2022 og 2023.…
Les saken →
Skjestorkkolonien ved Therthangal var tilbake på 12 aktive reir etter full hekkesvikt
Seks hekkesesonger ved Therthangal Bird Sanctuary i Tamil Nadu varierte fra 12 aktive reir hos skjestork i 2022–2023…
Les saken →
Rapporteringsraten for kuhegre økte fra 0,38 til 0,60 i sørafrikanske atlasdata
En systematisk gjennomgang av 173 studier fant gjennomgående stabile eller økende kuhegrebestander i de best undersøkte delene av…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.