Alleldeling mellom villrein og forvillet rein var sterkere i genomområder med seleksjonssignaler

Genomdata fra vill, forvillet og semidomestisert rein (Rangifer tarandus) i Sør-Norge viste genetisk utveksling mellom ville og forvillede bestander, ifølge en studie publisert i juli 2026. Forskerne analyserte 50 dyr fra Forollhogna, Knutshø, Riast-Hylling, Rondane, Snøhetta og Hardangervidda.
Ville og forvillede bestander delte flere alleler enn slektshistorien alene tilsa
Bestandsstrukturen støttet den dokumenterte historien om at den forvillede bestanden i Forollhogna stammer fra semidomestisert rein i naboområdet Riast-Hylling for rundt 50 år siden. Samtidig viste analyser av alleldeling – genetiske varianter som deles mellom bestander oftere enn forventet ut fra den overordnede slektshistorien – tegn til hybridisering mellom forvillet rein og villrein. Forfatterne rapporterer at genflyten trolig har gått i flere retninger, med Knutshø som et område med særlig genetisk utveksling.
Seleksjonsskanningene pekte mot gener for sanser, metabolisme og immunitet
For å lete etter seleksjon kombinerte forskerne genomomfattende genetisk differensiering (FST), et mål på hvor genetisk atskilte bestander er, med søk etter uvanlig lange haplotyper – blokker av genetiske varianter som arves sammen – og testet i tillegg reinens tilsvarende gener (ortologer) til gener som tidligere er knyttet til domestisering hos pattedyr. Den første tilnærmingen ga 41 kandidatgener og den andre 15; gensettene overlappet ikke. Blant kandidatene trekker forfatterne fram en OR52A1-lignende luktreseptor, fettsyreseptorene FFAR2 og FFAR3, det immunrelaterte genet CD22 og nevronale gener som SNCA og NDE1. Kandidatene peker mot sansefunksjon, metabolisme, immunitet og atferd, men forfatterne understreker at de konkrete adaptive rollene fortsatt må undersøkes nærmere.
Kandidatområdene viste sterkere genetisk utveksling mellom vill og forvillet rein
Da forskerne sammenlignet kandidatområder med seleksjonssignaler med lokale mønstre av alleldeling, viste disse områdene gjennomgående sterkere tegn til genetisk utveksling mellom vill og forvillet rein enn genomet som helhet.
Forfatterne tolker dette som tegn på at hybridisering trolig bidro til adaptiv introgressjon under forvilling. Adaptiv introgressjon er genflyt som tilfører genetiske varianter fra en annen bestand eller linje, og som deretter favoriseres av seleksjon; her kan varianter fra villrein ha bidratt til tilpasning etter at etterkommere av semidomestiserte dyr begynte å leve fritt. De diskuterer også resultatet i lys av behovet for å bevare den genetiske integriteten hos Norges gjenværende villreinbestander.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



