Hopp til innhold

Gjennomgang knytter nedgang hos granmeis til tap av viktige skogstrukturer

Willow tit perched on a branch in Sweden
Naturvern · Habitatvern

En gjennomgang av økologien til granmeis (Poecile montanus) konkluderer med at flere skogstrukturer som gjentatte ganger er knyttet til overlevelse og hekkesuksess, er blitt redusert gjennom intensivt skogbruk i Fennoskandia. Artikkelen, som ble publisert i Ornis Svecica 10. mars 2026, undersøker også om leveområder i Nationalstadsparken i Stockholm igjen kan bli egnet for hekkende granmeis.

Gjennomgangen samler forskning på undervegetasjon, stående død og nedbrutt ved, fuktighet, skoglig kontinuitet og gammelskog. Ifølge forfatteren kan den samlede mangelen på disse elementene forsterke bestandsnedgangen fordi de har betydning for ulike deler av artens årssyklus og hekkebiologi.

Nedbrutt ved er grunnleggende for reirbyggingen

Granmeis hakker selv ut reirhull i myk, nedbrutt ved. Gjennomgangen framhever derfor en kontinuerlig tilgang på egnet stående dødved som et grunnleggende habitatkrav, ikke bare at dødved finnes på et enkelt tidspunkt.

Tett undervegetasjon og fuktige skogsmiljøer trekkes også fram fordi de påvirker skjul, næringstilgang og strukturen i leveområdet. Skoglig kontinuitet og trekk ved gammelskog kan bidra til at slike kvaliteter opprettholdes over lengre tid.

En studie av Nationalstadsparken i Stockholm

Artikkelen inneholder også en gjennomgang av forholdene i Nationalstadsparken i Stockholm, der det ikke er registrert hekkende par av granmeis på minst 30 år. Forfatteren peker på tynning og mangel på egnet nedbrutt ved som mulige faktorer som kan begrense artens tilbakekomst.

Foreslåtte tiltak omfatter større områder uten tynning og å beholde døde bjørketrær slik at egnet materiale for reirhull finnes over tid. På et bredere nivå anbefaler gjennomgangen redusert tynningsintensitet, sammenhengende skogdekke, vern av gammelskog og restaurering av fuktige skogområder.

Kilder og bildekreditering

  1. Kling, C. (2026). The impact of habitat changes on the willow tit Poecile montanus and its potential for breeding in the National City Park (Stockholm). Ornis Svecica, 36, 13–44. https://doi.org/10.34080/os.v36.27703Primær oversiktsartikkel med åpen tilgang, publisert 10. mars 2026 under CC BY 4.0. Gjennomgangen framhever undervegetasjon, stående nedbrutt ved, fuktighet, skoglig kontinuitet og gammelskog som viktige for granmeis og inkluderer Nationalstadsparken i Stockholm, der det ikke er registrert hekkende par på minst 30 år.

Bilde: Bengt Nyman — granmeis (Poecile montanus) i Sverige, fotografert 22. mars 2017; Wikimedia Commons / Flickr; representativt artsbilde, ikke en fugl fra studien av Nationalstadsparken i Stockholm · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Habitatvern

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Granmeis Poecile montanus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.