Granmeis ble fortsatt registrert i skogholt lenger fra større veier i South Yorkshire

En akseptert studie fra 2026 av britisk granmeis (Poecile montanus kleinschmidti) fant at skogholt der fuglene fortsatt ble registrert, lå lenger fra større veier enn skogholt der arten ikke ble påvist. Det fagfellevurderte, aksepterte manuskriptet ble gjort offentlig tilgjengelig av Lancaster University i januar 2026, mens artikkelen fortsatt står som under publisering i Ringing & Migration.
Et transekt er en på forhånd bestemt linje eller rute som brukes til å undersøke et område systematisk, med observasjoner, spor eller prøvepunkter registrert langs den.
Forskerne undersøkte på nytt 15 skogholt rundt Barnsley i South Yorkshire der granmeis var registrert de foregående tre årene. Under to besøk spilte de av et standardopptak med sang og kontaktlyder langs transekter gjennom hvert skogholt. Sang, lyd eller bevegelse mot lydkilden ble registrert som tilstedeværelse, mens manglende respons ble registrert som fravær. Studien målte dermed fortsatt påvisning på tidligere brukte lokaliteter, ikke overlevelse hos individuelt merkede fugler. Forskerne sammenlignet dette mønsteret med avstand til vei, skogareal, vegetasjonsstruktur og forekomst av flaggspett (Dendrocopos major).
Skogholt der granmeis fortsatt ble registrert, lå lenger fra større veier
Skogholt der granmeis fortsatt ble registrert, lå i gjennomsnitt 295,2 meter lenger fra motorvei, A-vei eller B-vei enn lokaliteter der arten ikke ble påvist. Forfatterne omtaler flere måter veier kan påvirke skogsfugler på, blant annet støy og kjemisk forurensning, barrierer mot forflytning og direkte dødelighet, men studien fastslo ikke hvilken mekanisme som forklarte mønsteret hos granmeis.
Skogholtene med og uten påvisning skilte seg ikke tydelig i skogareal, høyden på feltsjiktet, kronedekke eller maksimal og gjennomsnittlig vegetasjonshøyde. Forfatterne understreker at utvalget var lite og derfor hadde begrenset evne til å avdekke habitatforskjeller.
Flaggspett ble oftere registrert der granmeis ikke ble påvist
Flaggspett ble oftere registrert på lokaliteter der granmeis ikke ble påvist. Siden flaggspett kan ta granmeisreir, kan dette være relevant for granmeisas tilbakegang, men forfatterne behandler resultatet uttrykkelig forsiktig: studien målte registrert forekomst, ikke bestandstetthet, og undersøkelsene ble gjennomført utenfor den optimale perioden for å påvise granmeis og utenfor flaggspettens hekkesesong.
Forfatterne etterlyser større undersøkelser av predasjon og konkurranse om reirplasser gjennom den gjenværende britiske utbredelsen.
De argumenterer også for at naturvernet bør ta hensyn til landskapet rundt skogholtene, ikke bare skjøtsel inne i hvert enkelt område, og trekker fram bedre sammenheng mellom habitatområder og vern av gjenværende kjerneområder mot utbygging.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



