Gransangere sang mindre når støy overlappet sangfrekvensene deres

Hanner av gransanger (Phylloscopus collybita) i Polen reduserte sangaktiviteten når kontinuerlig støy lå i det samme frekvensområdet som sangen deres. I avspillingsforsøk publisert 27. februar 2026 sang fuglene signifikant sjeldnere og litt kortere under støy som overlappet hele sangfrekvensområdet enn under stillhet eller støy utenfor de normale sangfrekvensene.
Forskerne gjennomførte to forsøk med viltlevende hanner i naturlige leveområder, med 18 hanner i hvert forsøk. I det første vekslet fem minutter med hvit støy som dekket hele frekvensområdet i gransangersangen med perioder uten støy. I det andre ble den samme overlappende støyen sammenlignet med kunstig støy som lå enten under eller over frekvensområdet til artens sang.
Frekvensoverlapp avgjorde responsen
Når den kunstige lyden overlappet sangfrekvensene, reduserte hannene sangraten og gjorde også sangene litt kortere. Støy med høyere eller lavere frekvenser ga ikke den samme reduksjonen i vokal aktivitet.
Resultatene tyder på at det var den akustiske interferensen med selve sangen, og ikke kontinuerlig støy alene, som begrenset sangaktiviteten sterkest. Forfatterne beskriver responsen som tidsmessig unngåelse: fuglene reduserte hvor mye de sang når signalene deres hadde størst risiko for å bli maskert.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



