Hopp til innhold

Gransangerunderarter fulgte ulike trekkruter og skilte seg sterkest i MARB-regionen

Common chiffchaff singing from a slender branch
Forskning · Genetikk & genomikk

To underarter av gransanger (Phylloscopus collybita) rundt Østersjøen følger ulike trekkruter og viser sin sterkeste genomiske forskjell i en repeterende DNA-region kalt MARB, en forkortelse for Migration Associated Repeat Block. Studien, publisert 9. juli 2026, kombinerte lysloggere, mitokondriell genotyping og helgenomsekvensering for å undersøke hvordan trekk og genetisk divergens henger sammen hos P. c. collybita og P. c. abietinus.

Lysloggere, som registrerer lys–mørke-mønstre slik at fuglens omtrentlige posisjon under trekket kan beregnes, ble satt på voksne hanner i Sverige og Litauen. Fem brukbare spor ble hentet inn. Fugler av den vestlige formen collybita trakk sørvestover og overvintret på Den iberiske halvøy, mens alle de tre sporede abietinus-individene nådde Øst-Afrika nær Afrikas horn etter å ha trukket sørøstover over Middelhavet.

To kontaktsoner rundt Østersjøen

Forskerne genotypet også 196 gransangere fra bestander rundt Østersjøen. Dataene bekreftet kontaktsoner mellom de to underartene i Sør-Sverige og i Polen. Til tross for de ulike trekkretningene var den genomiske forskjellen samlet sett svært liten, i tråd med relativt nylig divergens og fortsatt genflyt.

Demografiske modeller plasserte starten på divergensen til omtrent 100 000 år siden. Mesteparten av den sterkeste genetiske forskjellen lå på Z-kromosomet og i MARB, mens autosomene ellers var svært like.

Den samme genomregionen skiller seg ut hos løvsanger

MARB er særlig interessant fordi dette er den eneste genomregionen som skiller seg tydelig ut i begge trekkdelingene: både mellom disse gransangerunderartene og mellom underarter av løvsanger (Phylloscopus trochilus) som følger kontrasterende sørvestlige og sørøstlige trekkruter. Forfatterne løfter derfor fram muligheten for at MARB bidrar til forskjeller i trekkorientering hos begge artene.

De konkluderer ikke med at MARB er bevist å styre trekkretningen. Regionen inneholder mange repeterende sekvenser og er vanskelig å kartlegge med kortlesningssekvensering, slik at den detaljerte strukturen og variasjonen fortsatt er usikker. Den nøyaktige mekanismen som eventuelt kobler MARB til trekkatferd er fortsatt ukjent.

Studien viser at tydelige forskjeller i trekk kan oppstå mellom bestander som ellers er svært genetisk like. At den samme uvanlige genomregionen er knyttet til trekkdelinger hos både gransanger og løvsanger gir forskerne et konkret mål for videre studier av hvordan arvelige trekkprogrammer utvikler seg.

Kilder og bildekreditering

  1. Caballero-Lopez, V., Mackintosh, A., Ekman, D., Proux-Wéra, E., Lundberg, M., Malmiga, G., Shipilina, D., Polakowski, M., Berdougo, M., Jankowiak, Ł., & Bensch, S. (2026). Common Chiffchaffs (Phylloscopus collybita) Diverge in a Genomic Region Associated With Migration Differences in Willow Warblers (Phylloscopus trochilus). Molecular Ecology, 35(13), e70462.

Bilde: Alexis Lours / Wikimedia Commons — levende gransanger, 24. mai 2025; representativt artsbilde, ikke en av fuglene med lyslogger i studien · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Genetikk & genomikk

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Gransanger Phylloscopus collybita Utforsk arten Løvsanger Phylloscopus trochilus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.