Hopp til innhold

Hydrogenisotoper skilte gransangerens nominatform fra to andre bladsangere

Forskning · Økologi

Hvor kommer bladsangere som passerer gjennom Storbritannia fra, og viser ulike grupper de samme brede geografiske mønstrene? Forskerne sammenlignet hydrogenisotopverdier hos tre grupper som forekommer der under trekket etter hekkesesongen: gransangerens nominatform (Phylloscopus collybita), sibirgransanger (Phylloscopus collybita tristis) og gulbrynsanger (Phylloscopus inornatus). Nominatformen er underarten som har samme navn som arten.

Hydrogen finnes som stabile isotoper – former av grunnstoffet med ulik masse. Det relative forholdet mellom dem varierer forutsigbart mellom større geografiske områder, og isotopsignaturer føres inn i fuglenes vev gjennom vann og føde. Isotopverdier kan derfor gi brede spor om hvor fugler kan ha kommet fra, men ikke fastslå et individs nøyaktige opphav eller trekkrute.

Gransangerens nominatform skilte seg ut

Nominatformen av gransanger hadde signifikant høyere hydrogenisotopverdier enn både sibirgransanger og gulbrynsanger. De rapporterte verdiene overlappet ikke mellom nominatformen og noen av de to andre gruppene. Forskerne tolker dette som tegn på bred geografisk struktur blant gransangere av nominatformen som passerer gjennom Storbritannia: Det sannsynlige opphavet deres var ikke fordelt på samme måte som hos de to andre gruppene.

Sammenligningen mellom sibirgransanger og gulbrynsanger viste et annet mønster. Forskerne fant ikke støtte for forskjell i isotopverdiene deres. De foreslår at opphavet til de to gruppene sannsynligvis overlapper betydelig, og neppe er begrenset til den vestlige kanten av utbredelsesområdene deres. Støtten for geografisk struktur hos disse gruppene var likevel svak, så dette er en bred tolkning, ikke et presist kart over hvor fuglene kom fra.

Vingelengde hang også sammen med isotopverdiene

Hos gransangerens nominatform var lengre vinger knyttet til lavere hydrogenisotopverdier. En lignende sammenheng hos gulbrynsanger hadde bare svak støtte, mens forskerne ikke fant noen sammenheng mellom vingelengde og isotopverdier hos sibirgransanger. Vingelengde og isotopmønstre viste altså ikke den samme sammenhengen i alle tre gruppene.

Fugler som passerer gjennom samme område under trekket, trenger ikke å komme fra de samme brede geografiske områdene. Studien fant en tydelig kontrast for gransangerens nominatform, men svakere støtte for geografisk struktur hos sibirgransanger og gulbrynsanger. Dette er viktig når trekkforbindelser mellom områder skal tolkes: Et mønster hos én gruppe kan ikke uten videre overføres til andre fugler som passerer gjennom samme region.

Kilder og bildekreditering

  1. Hydrogen isotopes reveal contrasting patterns of broad-scale connectivity among three Phylloscopus taxa during post-breeding migrationPrimary journal record. The full text was inaccessible during verification; article content here follows the verified abstract.
  2. Hydrogen isotopes reveal contrasting patterns of broad-scale connectivity among three Phylloscopus taxa during post-breeding migrationInstitutional record provides the abstract and publication details; its linked final-version PDF returned 403 Forbidden.

Bilde: En gransanger (Phylloscopus collybita) sitter på en grein i et naturlig miljø. Foto: TRinaud / Wikimedia Commons, CC BY 4.0. Representative photograph. · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gransanger Phylloscopus collybita Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.