Gråtrost falt 56 % i norsk fugleindeks for jordbrukslandskapet

Norges langvarige overvåking av fugler i jordbrukslandskapet har registrert en nedgang på 56 % i indeksen for gråtrost (Turdus pilaris) mellom 2000 og 2023. Resultatet ble presentert av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) 21. januar 2026 som del av en oppdatert vurdering av fuglebestandene i det norske kulturlandskapet.
Resultatet for gråtrost gjelder fugler registrert i de overvåkede jordbrukslandskapene. Det betyr ikke at 56 % av alle gråtroster i Norge har forsvunnet. Med dette forbeholdet var arten likevel blant fuglene med sterkest negativ utvikling i programmet.
Tjuefem år med standardisert overvåking
NIBIOs 3Q-program har overvåket hekkende fugler siden 2000. Observatører undersøker 130 faste flater fordelt over Norge. Hver flate er én kvadratkilometer stor, har ni faste tellepunkter og besøkes hvert tredje år. Ved å sammenstille de gjentatte registreringene beregnet forskerne bestandsindekser for 22 arter som er vanlige nok i jordbrukslandskapet til å gi pålitelige utviklingstrender.
Den samlede indeksen ble satt til 100 i basisåret 2000. I 2023 hadde den falt til omtrent 75, en samlet nedgang på rundt 25 %. For gråtrost var tilbakegangen betydelig sterkere, med 56 %.
Bestandene av tårnseiler, gulspurv og buskskvett gikk hver tilbake med rundt 50 %. Ikke alle artene fulgte den negative utviklingen: pilfink, gråspurv og stær økte moderat med omtrent 15 %, mens stillits hadde den sterkeste veksten med 54 % siden 2000.
Ingen enkeltårsak passer alle artene
De 22 overvåkede artene har ulike krav til mat, reirplasser og trekk. NIBIO understreker derfor at den samlede tilbakegangen ikke kan forklares med én årsak. Noen arter oppholder seg i Norge hele året, mens andre overvintrer lenger sør i Europa eller i Afrika. Datamaterialet alene kan ikke fastslå hvor mye av nedgangen som skyldes forhold i norske hekkeområder, langs trekkrutene eller i overvintringsområdene.
NIBIO peker på historiske og pågående endringer i arealbruk som den viktigste generelle forklaringen. Både intensivering og opphør av jordbruksdrift kan gjøre landskapet mer ensartet. Større og mer spesialiserte produksjonssystemer kan fjerne små landskapselementer, mens områder som går ut av drift kan gro igjen. Kantsoner, åkerholmer, beitemarker, våtmarker og andre varierte innslag gir reirplasser, skjul og næring.
Arter som hekker direkte på dyrket mark, møter i tillegg risiko fra selve driften. Flere slåtter i en forlenget vekstsesong og økt drenering er blant påvirkningene vurderingen trekker frem. Klimaendringer kan også spille en rolle, men overvåkingen skiller ikke effekten av hver mulig påvirkningsfaktor for gråtrost eller de andre artene.
NIBIO anbefaler derfor å opprettholde et variert jordbrukslandskap med kantsoner, småbiotoper, våtmarker, beitemarker og slåttemark, samtidig som driften så langt som mulig tilpasses fuglenes livssyklus. 3Q-serien viser ikke at alle kulturlandskapsarter går tilbake, men både den samlede indeksen og nedgangen på 56 % hos gråtrost viser at den negative utviklingen har vart i mer enn to tiår.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



