Gråtrost og måltrost bekreftet som nye mellomverter for Sarcocystis turdusi

En studie basert på materiale samlet inn gjennom mer enn 20 år har bekreftet gråtrost (Turdus pilaris) og måltrost (Turdus philomelos) som nye mellomverter for Sarcocystis turdusi. Forskerne undersøkte døde troster samlet inn i Litauen og ved Rybachy i Kaliningrad-regionen i Russland mellom 2003 og 2024.
Materialet besto av 72 fugler: 30 måltroster, 24 gråtroster, 14 svarttroster (Turdus merula) og fire rødvingetroster (Turdus iliacus). Undersøkelser av beinmuskulaturen påviste sarkocyster – vevscyster som dannes av parasitter i slekten Sarcocystis – hos 28 fugler, tilsvarende 38,9 % av materialet.
Sarkocyster hos alle fire trosteartene
Cyster ble funnet hos 14 av 30 måltroster, sju av 24 gråtroster, seks av 14 svarttroster og én av fire rødvingetroster. Analysen ga ikke støtte for tydelige forskjeller mellom de fire artene, verken i andelen infiserte fugler eller i parasittmengde. Tallet for rødvingetrost må tolkes forsiktig fordi bare fire individer av arten inngikk i materialet.
De fleste cystene hadde samme utseende i mikroskop: båndformede strukturer med fingerlignende utvekster på cysteveggen. Dette samsvarte med S. turdusi, som fra før var kjent for å danne muskelcyster hos svarttrost.
DNA bekreftet to nye mellomverter
Forskerne isolerte enkeltcyster og analyserte DNA fra ITS1-regionen, et mellomrom mellom ribosomale gener som ofte varierer nok til å skille nært beslektede parasittarter. Analysene bekreftet S. turdusi hos svarttrost, måltrost og gråtrost og fastslo dermed måltrost og gråtrost som nye mellomverter. En cyste med tilsvarende utseende ble også funnet hos den ene infiserte rødvingetrosten, men forskerne klarte ikke å hente ut DNA fra prøven. Parasitten kunne derfor ikke artsbestemmes molekylært.
Sarcocystis-parasitter er avhengige av to ulike verter i livssyklusen, vanligvis et byttedyr og en predator. Ukjønnede stadier og vevscyster utvikles i mellomverten, mens de kjønnete stadiene utvikles i tarmen hos sluttverten etter at den har spist infisert vev. Tidligere molekylære undersøkelser har påvist S. turdusi hos rovfugler og kråkefugler, men forfatterne understreker at parasitt-DNA alene ikke alltid er nok til å fastslå at en art er sluttvert.
Studien sammenlignet også to genetiske markører. ITS1 skilte S. turdusi tydelig fra nært beslektede arter, mens sekvensene fra mitokondriegenet cox1 var så like mellom flere Sarcocystis-arter som bruker fugler som verter at genet ikke ga sikker artsbestemmelse.
Sarcocystis halieti funnet én gang
Én svarttrost hadde både S. turdusi og en annen cyste med glatt vegg. ITS1-analysen identifiserte den andre parasitten som Sarcocystis halieti, en potensielt sykdomsfremkallende art som tidligere er registrert hos flere andre fugler. Dette var det eneste funnet av S. halieti i materialet fra to tiår, og forfatterne beskriver det som en atypisk vertsregistrering med fortsatt uklar epidemiologisk betydning.
Forfatterne påpeker også at materialet ble samlet opportunistisk fra fugler som var funnet døde, at antallet fugler var svært ulikt mellom artene, og at bare en del av materialet ble bekreftet molekylært. Dermed må både forekomststallene og sammenligningene mellom vertene tolkes med varsomhet.
Studien utvider det kjente spekteret av mellomverter for S. turdusi og viser samtidig at ITS1 er mer nyttig enn cox1 når disse nært beslektede parasittene skal skilles fra hverandre. Gråtrost og måltrost kan nå føyes til svarttrost som molekylært bekreftede mellomverter i det undersøkte materialet.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.





