H1N1-virus fra gråtrost i Ukraina kombinerte gensegmenter fra flere eurasiske fugleinfluensavirus
Et lavpatogent H1N1-virus av fugleinfluensa ble isolert fra en tilsynelatende frisk gråtrost (Turdus pilaris) i Zaporizjzja-regionen i Ukraina i februar 2021. Fordi fugleinfluensavirus påvises langt oftere hos vannfugler og vadefugler enn hos spurvefugler, sekvenserte forskerne alle åtte gensegmentene for å undersøke virusets evolusjonære opphav og markører som kan være relevante ved vertsskifte.
I det samme lokale materialet fra gråtrost ble det isolert to influensa A-virus, H1N1 og H7N1. Blant de prøvetatte gråtrostene var den lokale infeksjonsraten 11,1 %. Den detaljerte genomundersøkelsen i denne studien var rettet mot H1N1-isolatet.
Genomet pekte tilbake mot eurasiske fugleinfluensavirus
Fylogenetiske analyser plasserte alle de åtte gensegmentene i den bredere eurasiske genpoolen av fugleinfluensavirus. De nærmeste slektningene var ikke bare H1N1-virus: sju segmenter lignet mest på lavpatogene influensavirus av flere subtyper som sirkulerer særlig hos ville vannfugler i Europa og Asia, mens PA-segmentet var det viktige unntaket.
HA-segmentet (hemagglutinin) og NA-segmentet (neuraminidase) lå særlig nær virus som var påvist hos ville vannfugler i Ukraina og andre deler av Eurasia omtrent i samme tidsperiode. Ett segment skilte seg ut når forskerne så på de nærmeste slektningene: PA-segmentet, som inngår i virusets polymerasekompleks, lå nær samtidige høypatogene H5N1-virus fra Vest-Sibir og Kina. Forfatterne beskriver derfor gråtrostviruset som et multigent reassortantvirus satt sammen av gensegmenter fra den bredere eurasiske viruspoolen hos fugl.
Viruset beholdt de viktigste kjennetegnene på lavpatogent H1N1 hos fugl
Slektskapet til H5N1 gjennom PA-segmentet betyr ikke at gråtrostisolatet selv var høypatogent. Kløyvingsstedet i HA hadde formen som forventes hos lavpatogene fugleinfluensavirus, og viruset manglet PB2-substitusjonene som forskerne undersøkte som sentrale markører for tilpasning til pattedyr. De fant heller ingen større endring i reseptorbindingsområdet som tydet på et klart skifte bort fra det typiske fuglemønsteret.
Forskerne observerte verken unormal atferd eller dødelighet blant de ville gråtrostene som ble fulgt. I befruktede hønseegg formerte H1N1-isolatet seg derimot effektivt og førte til at embryoer døde. Forfatterne omtaler dette som biologisk aktivitet i et forsøksoppsett, ikke som dokumentasjon på at viruset forårsaket sykdom hos gråtrostene i naturen.
Enkelte aminosyresubstitusjoner var likevel interessante. Endringene D204E, S207T og D239G i HA ligger i eller nær områder knyttet til antigengjenkjenning og reseptorinteraksjon. Nukleoproteinet hadde også N319K, en substitusjon som tidligere er rapportert hos H5N1-virus og i tidligere forskning er knyttet til endret vertsspesifisitet og virulens hos pattedyr. At N319K finnes her er et molekylært funn, ikke dokumentasjon på at dette H1N1-isolatet var blitt tilpasset pattedyr.
Hvordan gråtrosten fikk H1N1, er fortsatt uavklart
Studien kunne ikke avgjøre om infeksjonen skyldtes et smittesprang fra ville vannfugler ved felles vinter-, beite- eller drikkeområder, eller om smitte hadde skjedd mellom gråtroster. Fuglen som viruset ble isolert fra, framstod som frisk, og funnet viser ikke at gråtrost er et viktig reservoar for H1N1.
Forfatterne framhever i stedet betydningen av å finne et vannfugllignende influensavirus hos en lite undersøkt spurvefugl. De mener bredere overvåking av spurvefugler kan avdekke vertsskifter og sirkulasjon som ikke fanges opp når influensaovervåkingen først og fremst er rettet mot vannfugler.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
mFISH koblet 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape til ett enkelt menneskekromosom
Kromosommaling med humane prober viste én-til-én-homologi for 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape, mens tre rhesusapekromosomer kombinerte materiale…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.