Dårligere kondisjon forsinket fjærskiftet hos hagebylbyl, mens dietten påvirket hastigheten

Et diettforsøk i Jos i Nigeria viste at ulike deler av fjærskiftet hos hagebylbyl (Pycnonotus barbatus) var avhengige av ressurser på ulike tidspunkter. Kondisjonen rett før fjærskiftet påvirket når utskiftingen av fjær startet, mens dietten under selve fjærskiftet hadde stor betydning for hvor raskt prosessen ble fullført.
Forskerne fulgte 40 voksne, villfangede hagebylbyler i utendørsvolierer og sammenlignet dem med frittlevende fugler fra samme område. Før den forventede fjærskiftesesongen fikk fuglene i volierene enten frukt eller en kost basert på virvelløse dyr. Forskerne brukte kroppsmasse som et praktisk mål på kondisjon i denne arten. De siste tre månedene før fjærskiftet ble fuglene på kosten med virvelløse dyr i gjennomsnitt 5,8 % lettere enn fruktgruppen. De startet ikke fjærskiftet til forventet tid; først etter at kosten ble endret til en blanding av frukt og virvelløse dyr og kondisjonen bedret seg, begynte de å skifte fjær.
Kondisjonen rett før fjærskiftet påvirket når det startet
Kondisjonen de siste tre månedene før fjærskiftet betydde mest for når fjærskiftet startet. Fuglene som var kommet i dårligere kondisjon på kosten med virvelløse dyr, startet rundt 33 dager senere enn fruktgruppen. Kondisjonen 6–3 måneder før forventet start hadde derimot ingen tydelig betydning for verken starttidspunktet eller varigheten.
Dette er den kapitalavhengige delen av resultatet. Med kapitalavhengig mener forskerne at reserver som er bygget opp før fjærskiftet, bidrar til å avgjøre om fuglen er i stand til å sette prosessen i gang. Det betyr ikke at hele fjærskiftet drives av lagrede reserver, bare at kondisjonen før start hadde betydning for tidspunktet.
Næring som ble tatt inn underveis påvirket hastigheten
Etter at fjærskiftet hadde startet, var det andre forhold som betydde mest. Fuglene på fruktkost begynte tidligere, men brukte omtrent 185 dager på å fullføre fjærskiftet. Fuglene som ble flyttet fra kosten med virvelløse dyr til en blanding av frukt og virvelløse dyr, brukte rundt 134 dager — omtrent 52 dager mindre — mens de frittlevende hagebylbylene brukte rundt 98 dager i gjennomsnitt.
Forfatterne beskriver dette som en inntektsavhengig del av fjærskiftet: næringen fuglene skaffet seg mens fjærskiftet faktisk pågikk, påvirket hvor raskt nye fjær kunne vokse fram. Frukt alene ga nok energi og næringsstoffer til at fjær kunne erstattes, men den blandede kosten, som også ga animalsk protein, hang sammen med et betydelig raskere fjærskifte. De frittlevende fuglene var raskere enn begge forsøksgruppene, noe som viser at den blandede forsøkskosten heller ikke gjenskapte alle ernærings- og miljøforholdene ute i naturen.
Samlet taler resultatene mot å beskrive fjærskiftet som enten rent kapital- eller rent inntektsavhengig. Hos hagebylbyl bidro kondisjonen rett før fjærskiftet til å bestemme starten, mens kvaliteten på næringen underveis bidro til å bestemme hastigheten. Forskerne påpeker også at fjærskiftet beholdt et tydelig sesongmønster hos fuglene i fangenskap selv uten hekking, noe som tyder på at sesongmessige miljøsignaler og tilgang på bestemte næringsstoffer er med på å styre denne delen av årssyklusen hos en tropisk art som kan hekke året rundt.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



