Antallet overvintrende hanner i den nordlige ærfuglbestanden falt 29 % fra 2018 til 2023

Den nyeste kanadiske statusrapporten for jaktbare trekkfugler dokumenterer svært ulike utviklinger mellom bestandene av ærfugl (Somateria mollissima) i det østlige Canada. Rapporten ble publisert på nett 16. januar 2026 og viser at den nyeste vintertellingens estimat for den nordlige bestanden av underarten Somateria mollissima borealis var 121 000 voksne hanner i 2023, en nedgang på 29 % fra estimatet i 2018.
Den nordlige bestanden har vært overvåket i vinterområdene i det østlige Canada og på Saint-Pierre-et-Miquelon siden 2003. Tellingen gjelder overvintrende voksne hanner, så estimatet på 121 000 er ikke et totalt bestandstall. Nedgangen på 29 % gjelder spesifikt forskjellen mellom hannetellingene i 2018 og 2023.
Amerikansk ærfugl gikk tilbake i noen regioner, men var stabil i St. Lawrence-bukta
Rapporten oppdaterer også hekkedata for den amerikanske underarten Somateria mollissima dresseri. Langvarige tellinger langs kysten av New Brunswick og i St. Lawrence-estuariet viser nedgang over tid, mens de overvåkede koloniene i St. Lawrence-bukta har vært forholdsvis stabile i nyere tid.
I de fire største hekkekoloniene i St. Lawrence-estuariet i Québec ble det telt 11 800 reir i 2025. Tidsserien startet på over 15 000 reir i 2003 og har samlet sett gått tilbake, selv om de årlige tallene har variert betydelig. Langs kysten av New Brunswick var den nyeste tellingen som inngår i den nasjonale statusvurderingen fra 2017, da omkring 2560 hekkende par ble anslått.
I fuglereservatene i St. Lawrence-bukta i Québec var den nyeste rapporterte tellingen 13 100 reir i 2022. Denne tidsserien økte fra lavere nivåer på 1990-tallet og har ligget rundt 13 000 reir gjennom mye av den nyere overvåkingsperioden.
Ikke alle ærfuglbestander overvåkes like regelmessig
Canada skiller mellom fire bestander av ærfugl: stillehavsbestanden, den nordlige bestanden, Hudson Bay-bestanden og den amerikanske bestanden. Rapporten opplyser at stillehavs- og Hudson Bay-bestandene ikke overvåkes regelmessig. De sterkeste nyere tidsseriene kommer derfor fra vintertellingene av den nordlige bestanden og hekkeregistreringene av amerikansk ærfugl i Atlanterhavs-Canada.
ARTER I SAKEN



