Hopp til innhold

Registreringsraten for hinduhornfugl var lavere der skogens grunnflate var høyere i Kali Tiger Reserve

Malabar pied hornbill in flight

En preprint fra 2026 undersøkte hvordan tre hornfuglarter var fordelt i Kali Tiger Reserve i Karnataka i India gjennom hekkesesongen. Forskerne registrerte malabarhornfugl (Ocyceros griseus), hinduhornfugl (Anthracoceros coronatus) og storhornfugl (Buceros bicornis) langs transekter i sju forvaltningsområder og supplerte med tilfeldige registreringer utenfor transektene. Et transekt er en fast rute som observatørene følger mens de registrerer fugler, slik at registreringsraten kan sammenlignes på en standardisert måte. Her betyr raten hvor mange hornfuglflokker som ble registrert per kilometer som ble gått; den er ikke et direkte mål på bestandstetthet.

Hinduhornfugl var forholdsvis sjelden langs transektene, med en samlet registreringsrate på 0,1 flokker per kilometer. Gund, Kadra og Phansoli hadde de høyeste områdevise registreringsratene, med 0,3 flokker per kilometer, mens Anshi, Castlerock og Kulgi lå på 0,1 og ingen ble registrert på transektene i Kumbarwada. Forskerne hadde totalt 115 registreringer av hinduhornfugl; 13 kom fra transektundersøkelsene og 102 var tilfeldige registreringer. Beregningen av registreringsrate brukte de systematiske transektregistreringene; de tilfeldige funnene bidro til å kartlegge hvor arten forekom, men var ikke ekstra fugler i selve rateberegningen.

Registreringsraten var lavere der skogens grunnflate var større

På tvers av de sju områdene var registreringsraten for hinduhornfugl negativt korrelert med skogens grunnflate. Grunnflate er summen av tverrsnittsarealet til alle trestammene i et skogbestand, vanligvis målt i brysthøyde, per arealenhet. I praksis betyr en høyere verdi som regel at en større del av bestandet består av trestammer fordi det finnes flere trær, grovere stammer eller begge deler; målet beskriver skogstruktur og er ikke det samme som kronedekke. Sammenhengen var sterk i sammenligningen mellom de sju områdene, men bygde på bare sju datapunkter på områdenivå og kommer fra en preprint som ennå ikke er fagfellevurdert. Resultatet bør derfor regnes som foreløpig. Forfatterne tolker mønsteret i lys av artens tilknytning til fuktig løvfellende skog og elvenære habitater, der grunnflaten kan være lavere enn i eviggrønn skog. Det ble ikke funnet noen signifikant sammenheng med stamtetthet, kronetakshøyde eller tettheten av kjente næringstrær for hornfugler.

Atferd i hekkesesongen kan ha redusert antall registreringer

Undersøkelsen ble gjennomført i hekkesesongen fra mars til mai, når hunner kan oppholde seg inne i reirhull og stemmeaktiviteten kan være lav. Forfatterne påpeker derfor at den lave registreringsraten for hinduhornfugl må sees i denne sesongmessige sammenhengen. De beskriver arbeidet som et utgangspunkt for gjentatt overvåking av hornfugler i reservatet ved hjelp av transekter som allerede brukes i viltundersøkelser.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hinduhornfugl Anthracoceros coronatus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.