Gråfluesnapper forsvant sjeldnere og koloniserte oftere i britiske landskap med mange elver
En landsdekkende studie av gråfluesnapper (Muscicapa striata) fant at elvetetthet hang sterkt sammen med om arten holdt stand eller dukket opp i nye atlasruter i Storbritannia. Forskerne sammenlignet 2 × 2 km store atlasruter mellom hekkefuglatlasene fra 1988–1991 og 2008–2011 og så dette i sammenheng med elver og endringer i skog, stående ferskvann, dyrket mark og urbant areal.
Analysen var avgrenset til Storbritannia, selv om atlasverkene dekker Storbritannia og Irland. Modellene sammenlignet kolonisering i 20 951 ruter der gråfluesnapper manglet i den første atlasperioden, og lokalt tap i 7 356 ruter der arten hadde vært til stede. Dette er endringer i hekkeforekomst, ikke endringer i antall gråfluesnappere innenfor hver rute.
Landskap med høy elvetetthet beholdt eller fikk oftere gråfluesnapper
Høyere elvetetthet hang sammen med større sannsynlighet for at gråfluesnapper koloniserte tidligere ubesatte ruter og lavere sannsynlighet for at arten forsvant fra ruter der den allerede fantes. I modellen var elverike landskap knyttet til mer kolonisering og mindre lokalt tap, også når de andre målte landskapsvariablene ble vurdert samtidig. De framhever derfor den sterke sammenhengen mellom rennende ferskvann og at arten holdt stand i en periode med kraftig nasjonal tilbakegang.
Urbanisering viste motsatt mønster: økende urbant areal hang sammen med mindre kolonisering og større lokalt tap. Mer overraskende var det at økning i skogareal og stående ferskvann også hang sammen med mindre kolonisering, mens mer stående ferskvann dessuten var knyttet til større sannsynlighet for tap.
Modellene forklarte bare en del av den samlede variasjonen, og elvetetthet og arealendringer kan derfor ikke alene forklare tilbakegangen. Forfatterne påpeker at andre forhold også kan virke gjennom andre deler av artens årssyklus.
Vanninsekter er en mulig mekanisme, ikke en målt forklaring
Forfatterne foreslår at elver kan være gunstige for denne landlevende insekteteren fordi insekter som klekker fra ferskvann, fører byttedyrbiomasse ut i områdene rundt og kan forlenge perioden med god mattilgang utover toppene for landlevende insekter. Studien målte verken insektmengde, diett eller hekkesuksess, så dette er en biologisk tolkning fra forfatterne og ikke en mekanisme som atlasanalysen viste direkte.
Det uventede skogresultatet kan blant annet skyldes at ny skog trenger tid til å utvikle strukturen og insektlivet gråfluesnapper bruker. Årsaken til den negative sammenhengen med økende stående ferskvann var mindre klar.
Forfatterne legger størst vekt på etablerte leveområder
Forfatterne konkluderer med at det å opprette mer skog eller vann ikke nødvendigvis gjenskaper fordelene ved etablerte elvelandskap raskt nok for en art i sterk tilbakegang. De anbefaler derfor vern og forbedring av eksisterende leveområder, med særlig vekt på elver og de økologiske forbindelsene mellom ferskvann og områdene rundt.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.