Britisk hekkefuglovervåking: tårnseilerindeksen falt 70 % mens Skottlands gransangerindeks økte 1 443 %

Den britiske Breeding Bird Survey for 2025 viste svært ulike bestandsutviklinger blant vanlige hekkefugler. Rapporten, publisert 9. april 2026, viser en langsiktig nedgang på 70 % i indeksen for tårnseiler (Apus apus), mens gransangerindeksen (Phylloscopus collybita) i Skottland var 1 443 % høyere enn i 1995. Flere arter viste tilsvarende sterke regionale forskjeller framfor ett ensartet nasjonalt mønster.
Feltsesongen 2025 hadde rekorddekning, med 2 823 frivillige som undersøkte 4 058 ruter på én kvadratkilometer. Prosentene i rapporten beskriver endringer i standardiserte bestandsindekser, ikke fullstendige tellinger av alle fugler. De fleste langtidsendringene i BBS sammenligner 1995 med 2024, mens kortere trender og den ikke-utjevnede endringen fra 2024 til 2025 rapporteres separat.
Flere langtidsnedganger var fortsatt svært store
Tårnseiler hadde en av de tydeligste nasjonale tilbakegangene: Den britiske indeksen lå 70 % under 1995-nivået, med nedgang på 71 % i England, 67 % i Skottland og 76 % i Wales. Gråfluesnapper (Muscicapa striata) falt 61 % på britisk nivå, mens storspove (Numenius arquata) falt 51 %, inkludert 62 % i Skottland og 74 % i Wales. Tjeld (Haematopus ostralegus) lå 23 % under 1995-nivået i Storbritannia og 41 % lavere i Skottland.
Andre nedganger var nyere eller mindre kraftige. Heipiplerke (Anthus pratensis) lå 19 % under 1995-nivået, mens kjøttmeis (Parus major) falt 17 % mellom 2014 og 2024; blåmeis (Cyanistes caeruleus) gikk ned 8 % i samme tiår. Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus) og jernspurv (Prunella modularis) gikk også tilbake det siste tiåret, med henholdsvis 22 og 14 %. I Waterways Breeding Bird Survey-delen gikk vintererle (Motacilla cinerea) tilbake 47 % langs vassdrag og tilstøtende habitat mellom 1975 og 2023.
England og Skottland utviklet seg ofte i motsatt retning
Noen av de sterkeste resultatene blir først synlige når landene vurderes separat. Løvsanger (Phylloscopus trochilus) gikk tilbake 47 % i England mellom 1995 og 2024, men økte 35 % i Skottland. Trepiplerke (Anthus trivialis) falt 62 % i England og økte 90 % i Skottland, mens dompap (Pyrrhula pyrrhula) gikk tilbake 43 % i England og økte 55 % i Skottland.
Gjøk (Cuculus canorus) viste et særlig stort skille: Den britiske indeksen lå 33 % under 1995-nivået og den engelske 70 % lavere, mens Skottland økte 68 %. Det siste tiåret var mer positivt nasjonalt, med en britisk økning på 16 % fra 2014 til 2024. Musvåk (Buteo buteo) viste en annen type kontrast: Den britiske indeksen var 76 % høyere over langtidsperioden, men Wales hadde en nedgang på 20 % det siste tiåret.
Flere arter hadde store økninger
Gransanger økte kraftig i store deler av Storbritannia, blant annet 227 % nasjonalt og 1 443 % i Skottland. Nord-Irland hadde en langsiktig økning på 401 % for stillits (Carduelis carduelis) og 104 % for gråkråke (Corvus cornix). Indeksen for svartkråke (Corvus corone) i Storbritannia lå fortsatt 15 % over 1995-nivået, selv om den gikk tilbake 4 % det siste tiåret.
Skogdue (Columba oenas) var en annen tydelig økning: den britiske hekkebestandsindeksen lå 57 % over 1995-nivået, og rapporten framhever en økning på mer enn 40 % gjennom det siste tiåret. Kanadagås (Branta canadensis) økte 128 % i Storbritannia og 753 % i Wales. Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes) økte 41 % nasjonalt, måltrost (Turdus philomelos) 37 % og rødstrupe (Erithacus rubecula) 31 %. Gråspurv (Passer domesticus) i Wales ble nesten doblet gjennom langtidsperioden i BBS, til tross for artens mindre gunstige utvikling andre steder i Storbritannia.
Ettårsresultater kunne peke i en annen retning
Rapporten viser også hvorfor ett enkelt år ikke bør forveksles med en langtidstrend. Stjertmeis (Aegithalos caudatus) økte 17 % i Storbritannia fra 2024 til 2025 og 72 % i Skottland, selv om den britiske tiårstrenden i praksis var flat. Gråsisik (Acanthis flammea) økte 51 % nasjonalt og 71 % i Skottland på ett år, mens verken den britiske tiårs- eller langtidstrenden viste noen tydelig økning eller nedgang.
Fuglekonge (Regulus regulus) i Nord-Irland viste den motsatte kombinasjonen: Indeksen hadde økt 72 % mellom 2014 og 2024, før den falt 30 % fra 2024 til 2025. Rødstrupe lå tilsvarende fortsatt 31 % over 1995-nivået i Storbritannia til tross for en nedgang på 5 % det siste året. Slike kontraster er grunnen til at rapporten presenterer ettårs-, tiårs- og langtidsestimater separat, i stedet for å behandle dem som utskiftbare mål på bestandsutviklingen.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Løvsanger
Phylloscopus trochilus Utforsk arten →
Trepiplerke
Anthus trivialis Utforsk arten →
Gransanger
Phylloscopus collybita Utforsk arten →
Gråfluesnapper
Muscicapa striata Utforsk arten →
Tårnseiler
Apus apus Utforsk arten →
Musvåk
Buteo buteo Utforsk arten →
Kanadagås
Branta canadensis Utforsk arten →
Storspove
Numenius arquata Utforsk arten →
Dompap
Pyrrhula pyrrhula Utforsk arten →
Gjøk
Cuculus canorus Utforsk arten →
Skogdue
Columba oenas Utforsk arten →
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.


