Hopp til innhold

Britisk hekkefuglovervåking: tårnseilerindeksen falt 70 % mens Skottlands gransangerindeks økte 1 443 %

Common swift in flight

Den britiske Breeding Bird Survey for 2025 viste svært ulike bestandsutviklinger blant vanlige hekkefugler. Rapporten, publisert 9. april 2026, viser en langsiktig nedgang på 70 % i indeksen for tårnseiler (Apus apus), mens gransangerindeksen (Phylloscopus collybita) i Skottland var 1 443 % høyere enn i 1995. Flere arter viste tilsvarende sterke regionale forskjeller framfor ett ensartet nasjonalt mønster.

Feltsesongen 2025 hadde rekorddekning, med 2 823 frivillige som undersøkte 4 058 ruter på én kvadratkilometer. Prosentene i rapporten beskriver endringer i standardiserte bestandsindekser, ikke fullstendige tellinger av alle fugler. De fleste langtidsendringene i BBS sammenligner 1995 med 2024, mens kortere trender og den ikke-utjevnede endringen fra 2024 til 2025 rapporteres separat.

Flere langtidsnedganger var fortsatt svært store

Tårnseiler hadde en av de tydeligste nasjonale tilbakegangene: Den britiske indeksen lå 70 % under 1995-nivået, med nedgang på 71 % i England, 67 % i Skottland og 76 % i Wales. Gråfluesnapper (Muscicapa striata) falt 61 % på britisk nivå, mens storspove (Numenius arquata) falt 51 %, inkludert 62 % i Skottland og 74 % i Wales. Tjeld (Haematopus ostralegus) lå 23 % under 1995-nivået i Storbritannia og 41 % lavere i Skottland.

Andre nedganger var nyere eller mindre kraftige. Heipiplerke (Anthus pratensis) lå 19 % under 1995-nivået, mens kjøttmeis (Parus major) falt 17 % mellom 2014 og 2024; blåmeis (Cyanistes caeruleus) gikk ned 8 % i samme tiår. Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus) og jernspurv (Prunella modularis) gikk også tilbake det siste tiåret, med henholdsvis 22 og 14 %. I Waterways Breeding Bird Survey-delen gikk vintererle (Motacilla cinerea) tilbake 47 % langs vassdrag og tilstøtende habitat mellom 1975 og 2023.

England og Skottland utviklet seg ofte i motsatt retning

Noen av de sterkeste resultatene blir først synlige når landene vurderes separat. Løvsanger (Phylloscopus trochilus) gikk tilbake 47 % i England mellom 1995 og 2024, men økte 35 % i Skottland. Trepiplerke (Anthus trivialis) falt 62 % i England og økte 90 % i Skottland, mens dompap (Pyrrhula pyrrhula) gikk tilbake 43 % i England og økte 55 % i Skottland.

Gjøk (Cuculus canorus) viste et særlig stort skille: Den britiske indeksen lå 33 % under 1995-nivået og den engelske 70 % lavere, mens Skottland økte 68 %. Det siste tiåret var mer positivt nasjonalt, med en britisk økning på 16 % fra 2014 til 2024. Musvåk (Buteo buteo) viste en annen type kontrast: Den britiske indeksen var 76 % høyere over langtidsperioden, men Wales hadde en nedgang på 20 % det siste tiåret.

Flere arter hadde store økninger

Gransanger økte kraftig i store deler av Storbritannia, blant annet 227 % nasjonalt og 1 443 % i Skottland. Nord-Irland hadde en langsiktig økning på 401 % for stillits (Carduelis carduelis) og 104 % for gråkråke (Corvus cornix). Indeksen for svartkråke (Corvus corone) i Storbritannia lå fortsatt 15 % over 1995-nivået, selv om den gikk tilbake 4 % det siste tiåret.

Skogdue (Columba oenas) var en annen tydelig økning: den britiske hekkebestandsindeksen lå 57 % over 1995-nivået, og rapporten framhever en økning på mer enn 40 % gjennom det siste tiåret. Kanadagås (Branta canadensis) økte 128 % i Storbritannia og 753 % i Wales. Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes) økte 41 % nasjonalt, måltrost (Turdus philomelos) 37 % og rødstrupe (Erithacus rubecula) 31 %. Gråspurv (Passer domesticus) i Wales ble nesten doblet gjennom langtidsperioden i BBS, til tross for artens mindre gunstige utvikling andre steder i Storbritannia.

Ettårsresultater kunne peke i en annen retning

Rapporten viser også hvorfor ett enkelt år ikke bør forveksles med en langtidstrend. Stjertmeis (Aegithalos caudatus) økte 17 % i Storbritannia fra 2024 til 2025 og 72 % i Skottland, selv om den britiske tiårstrenden i praksis var flat. Gråsisik (Acanthis flammea) økte 51 % nasjonalt og 71 % i Skottland på ett år, mens verken den britiske tiårs- eller langtidstrenden viste noen tydelig økning eller nedgang.

Fuglekonge (Regulus regulus) i Nord-Irland viste den motsatte kombinasjonen: Indeksen hadde økt 72 % mellom 2014 og 2024, før den falt 30 % fra 2024 til 2025. Rødstrupe lå tilsvarende fortsatt 31 % over 1995-nivået i Storbritannia til tross for en nedgang på 5 % det siste året. Slike kontraster er grunnen til at rapporten presenterer ettårs-, tiårs- og langtidsestimater separat, i stedet for å behandle dem som utskiftbare mål på bestandsutviklingen.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Løvsanger Phylloscopus trochilus Utforsk arten Trepiplerke Anthus trivialis Utforsk arten Gransanger Phylloscopus collybita Utforsk arten Gråfluesnapper Muscicapa striata Utforsk arten Tårnseiler Apus apus Utforsk arten Musvåk Buteo buteo Utforsk arten Kanadagås Branta canadensis Utforsk arten Storspove Numenius arquata Utforsk arten Dompap Pyrrhula pyrrhula Utforsk arten Gjøk Cuculus canorus Utforsk arten Skogdue Columba oenas Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.