Hopp til innhold

28 lydstasjoner fulgte vårankomsten til tre trekkfugler gjennom Norge

Common chiffchaff perched on a conifer branch at Lista, Norway
Forskning · Økologi

Et nettverk av 28 automatiske lydopptakere på skoglokaliteter i åtte norske regioner samlet 37 429 timer med lyd mellom 1. april og 30. juni 2022. Stasjonene strakte seg fra Kristiansand til Finnmark og ble brukt til å følge vårtrekket gjennom fuglenes lydytringer.

Opptakene ble klassifisert automatisk med BirdNET og kontrollert av en erfaren ornitolog. Av 67 arter med nok sikre registreringer til validering ble 57 identifisert med minst 80 % presisjon og 30 med 100 % presisjon. Fjorten av de validerte artene var rene trekkfugler. Gransanger (Phylloscopus collybita), løvsanger (Phylloscopus trochilus) og gråfluesnapper (Muscicapa striata) ble alle identifisert med 100 % presisjon og hadde nok registreringer til at regionale ankomstdatoer kunne beregnes. Her betyr 100 % presisjon at de ekspertkontrollerte registreringene med høy sikkerhet for disse artene var riktige; det betyr ikke at systemet fanget opp hver fugl som ga lyd.

Artene ankom til ulike tider i ulike regioner

Forskerne definerte regional ankomst som datoen da de samlede lydregistreringene nådde fem prosent. Terskelen gir en robust akustisk indikator på når arten begynte å bli regelmessig registrert i regionen; den er ikke nødvendigvis datoen da det aller første individet ankom. I Bergen nådde gransanger denne terskelen 23. april, løvsanger 4. mai og gråfluesnapper 27. mai. Forfatterne knytter blant annet gransangerens tidligere ankomst til at den overvintrer lenger nord, samtidig som tidspunktet hos de tre artene samsvarer med næringsgrunnlaget: gransanger og løvsanger lever i stor grad av krypende insekter og larver, mens gråfluesnapper er mer avhengig av flygende insekter som blir tallrike senere på våren.

Den overordnede rekkefølgen var også synlig andre steder: løvsanger ankom før gråfluesnapper i Kristiansand, og gransanger før løvsanger i Trondheim. Forskjellen mellom de regionale ankomstestimatene i Kristiansand og Tromsø tilsvarte at løvsangerens ankomstfront flyttet seg nordover med rundt 67 kilometer per dag. Ved høyere breddegrader ble 5 %-terskelen nådd mens vegetasjonen hadde rukket å grønnes mindre enn lenger sør.

Grafer som viser kumulative lydregistreringer av løvsanger, gransanger og gråfluesnapper i seks norske regioner våren 2022
Kumulative lydregistreringer viser regionale forskjeller i vårankomst hos løvsanger, gransanger og gråfluesnapper. Figur 3 fra Bick et al. (2026), Communications Biology, CC BY 4.0.

Kontinuerlige opptak utfylte manuelle undersøkelser

Studien sammenlignet passiv lydregistrering med eBird og Norsk hekkefuglovervåking. På dager der både hekkefuglovervåkingen og lydopptakerne var aktive, registrerte den manuelle undersøkelsen de tre fokusartene på 42 dager der lydsystemet ikke gjorde det; det motsatte skjedde på 13 dager. eBird ga også flere unike dagsregistreringer på dager med overlapp, 21 mot 14 for lydsystemet.

Lydnettverkets styrke var tidsdekningen. Opptakerne samlet data gjennom store deler av våren, også i perioder uten manuelle undersøkelser, mens hekkefuglovervåkingen dekket langt flere lokaliteter. Forfatterne presenterer derfor passiv lydregistrering som et supplement, ikke en erstatning, for etablerte feltundersøkelser. De brukte også lydregistreringene til å modellere ukentlige endringer i sannsynligheten for å registrere løvsanger og gråfluesnapper gjennom Norge.

Kilder og bildekreditering

  1. Bick, I. A., Bakkestuen, V., Cretois, B., Hillier, B. V., Kålås, J. A., Øien, I. J., Pedersen, M., Raja, K., Rosten, C. M., Somveille, M., Stokke, B. G., Wiel, J., & Sethi, S. S. (2026). National-scale acoustic monitoring of avian biodiversity and migration. Communications Biology, 9, 887. https://doi.org/10.1038/s42003-026-10389-4Primary peer-reviewed open-access study published 30 May 2026. Twenty-eight passive acoustic stations across eight Norwegian regions collected 37,429 hours of audio from 1 April through 30 June 2022. Expert validation found at least 80% precision for 57 species; common chiffchaff, willow warbler and spotted flycatcher had 100% precision and were used for regional spring-arrival analyses.

Bilde: Marton Berntsen / Wikimedia Commons — gransanger fotografert på Lista i Norge 27. april 2019; representativt artsbilde, ikke fra studien · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Gransanger Phylloscopus collybita Utforsk arten Løvsanger Phylloscopus trochilus Utforsk arten Gråfluesnapper Muscicapa striata Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.