Hunntigre vendte oftere tilbake og ble lenger enn hannene i Panna
Hunntigre (Panthera tigris) i Panna tigerreservat i India vendte oftere tilbake til de samme delene av leveområdet og ble der lenger enn hannene. Studien analyserte rekursiv arealbruk – gjentatt tilbakevending til og langvarig bruk av bestemte steder – ved hjelp av kontinuerlige GPS-data fra 12 stedfaste tigre gjennom sommer, monsun og vinter.
Hunnene brukte gjentatte områder mer intensivt
Forskerne målte gjenbesøksrate og oppholdstid hver for seg fordi de beskriver ulike sider ved arealbruken: hvor ofte en tiger kommer tilbake, og hvor lenge den blir etter at den har kommet dit. Områdene med gjentatt bruk ble beregnet innenfor en analytisk skala på 250 meter. Denne skalaen gjorde det mulig å sammenligne gjentatt bruk systematisk, men betyr ikke at hvert 250-metersområde representerte én bestemt atferd som jakt, hvile eller luktmarkering.
Hunnene hadde høyere beskrivende gjenbesøksrate og lengre oppholdstid i alle årstider. Om sommeren vendte hunnene i gjennomsnitt tilbake 11,14 ganger til de aktuelle områdene, mot 5,70 hos hannene, og de ble i gjennomsnitt 14,36 timer, mot 9,80 timer hos hannene. Gjenbesøksraten var lavest under monsunen, med 8,88 hos hunnene og 3,68 hos hannene. Sesongmønsteret gjaldt dermed begge kjønn, samtidig som forskjellen mellom hunner og hanner bestod.
Ingen enkelt habitatfaktor forklarte den gjentatte bruken
Områdene som ble brukt gjentatte ganger, var ikke tilfeldig fordelt i forhold til vegetasjon, vann, topografi og menneskelig arealbruk. Høyden på trekronedekket ga den tydeligste enkle forskjellen mellom gjenbesøkte og tilgjengelige områder, mens avstand til landsbyer og vann viste middels sterke forskjeller. De detaljerte modellene var imidlertid ofte ikke-lineære og varierte mellom kjønn, årstider og mål. En faktor som hang sammen med hyppige gjenbesøk, hang ikke nødvendigvis sammen med lang oppholdstid, og trekronedekke var ikke en universell indikator på sterkere bruk.
Store forskjeller mellom enkeltindivider
En stor del av den gjenværende variasjonen hang sammen med identiteten til den enkelte tigeren snarere enn bare med de målte miljøvariablene. Forfatterne tolker derfor rekursiv arealbruk som en egen dimensjon ved tigrenes økologi: steder som brukes gjentatte ganger kan ha uforholdsmessig stor betydning innenfor et leveområde, men funksjonen må undersøkes og kan ikke tas for gitt. Studien skiller ikke mellom om bestemte steder hovedsakelig fungerte som ruteknutepunkter, markeringsområder, hvilesteder, jaktområder eller kombinasjoner av disse.
Det biologisk uavhengige utvalget bestod av 12 stedfaste tigre, men bare tre var hanner. Den intensive gjentatte sporingen styrker analysene av individer og årstider, men forfatterne understreker at kjønnsforskjellene – særlig resultatene for hanner – bør tolkes forsiktig og ikke som presise forskjeller for hele bestanden.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.