Hopp til innhold

Skjoldbruskkjertelhormon var fortsatt redusert 36 timer etter hvesehoggormbitt hos hunder

Puff adder in Kruger National Park
Forskning · Fysiologi

En studie av hunder som naturlig var blitt bitt av giftslanger, har funnet en rask og langvarig endring i nivåene av skjoldbruskkjertelhormoner etter bitt fra hvesehoggorm (Bitis arietans). I gruppen med hvesehoggormbitt var total tyroksin fortsatt signifikant lavere enn både ved innleggelse og hos friske kontrollhunder 36 timer etter bittet. Studien ble publisert 21. februar 2026 i Journal of Veterinary Internal Medicine.

Forskerne undersøkte 17 privateide hunder som naturlig var blitt forgiftet av slangebitt i Sør-Afrika. Åtte var bitt av hvesehoggorm og ni av snutekobra (Naja annulifera). Hundene ble sammenlignet med friske kontrollgrupper. Blodprøver ble tatt ved innleggelse og på nytt 12, 24 og 36 timer etter bittet.

Studien undersøkte kroppens hormonelle respons på forgiftningen. Forskerne målte total tyroksin, eller TT4, som er et viktig skjoldbruskkjertelhormon; tyreotropin, eller TSH, som bidrar til å regulere produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner; kortisol, et viktig stresshormon; og C-reaktivt protein, eller CRP, som øker ved systemisk betennelse.

TT4 var fortsatt redusert 36 timer etter hvesehoggormbitt

På tvers av alle slangebittilfellene var TT4 signifikant lavere enn hos friske kontrollhunder ved alle måletidspunktene. Gruppen med hvesehoggormbitt nådde sitt laveste mediane TT4-nivå etter 24 timer. Etter 36 timer var TT4 fortsatt signifikant lavere enn ved innleggelse og signifikant lavere enn hos de friske kontrollhundene. Hunder med nevrologiske symptomer etter snutekobrabitt viste det samme langvarige mønsteret, med fortsatt redusert TT4 etter 36 timer, mens gruppen med ikke-nevrologiske kobrabitt nådde de laveste verdiene etter 12 timer og var tilbake på nivå med kontrollhundene innen 24 timer.

Total tyroksin hos hunder etter bitt fra hvesehoggorm og snutekobra gjennom 36 timer
Total tyroksin (TT4) var fortsatt redusert i gruppen med hvesehoggormbitt 36 timer etter forgiftningen. Figur 1 fra Fourie-Viljoen mfl. (2026), Journal of Veterinary Internal Medicine, CC BY 4.0.

Kortisol fulgte et annet mønster. Hos hundene som var bitt av hvesehoggorm, var mediannivået av kortisol høyest ved innleggelse og hadde falt signifikant etter 36 timer. Den sterkeste kortisolresponsen i studien ble funnet hos den undergruppen av kobrabitte hunder som viste nevrologiske symptomer. Tyreotropin (TSH) viste ingen tydelig samlet forskjell mellom forgiftede hunder og friske kontroller, selv om TSH i hvesehoggormgruppen falt fra nivået ved innleggelse gjennom de neste 36 timene. Forfatterne understreker at TSH-analysen hadde begrenset følsomhet og flere ekstreme uteliggere.

Lavere TT4 hang sammen med sterkere systemisk betennelse

Når alle de forgiftede hundene ble analysert samlet, var det en svak, men statistisk støttet negativ sammenheng mellom TT4 og CRP. Forfatterne tolker dette som et tegn på at reduksjonen i skjoldbruskkjertelhormon er knyttet til den systemiske betennelsesresponsen ved akutt slangeforgiftning. De beskriver mønsteret som en hormonell forstyrrelse forbundet med alvorlig sykdom, ikke som tegn på en primær sykdom i skjoldbruskkjertelen.

Forfatterne peker på flere begrensninger, blant annet det relativt lille antallet hunder, manglende måleverdier på enkelte tidspunkter og begrenset kartlegging av andre samtidige sykdommer. Studien var også en etteranalyse av prospektivt innsamlede kliniske data, og den opprinnelige studien hadde ikke inkludert en skår for hvor alvorlig slangebittet var. I løpet av de første 36 timene etter forgiftningen var både hvesehoggorm- og snutekobrabitt forbundet med målbare endringer i skjoldbruskkjertel- og stresshormonresponsen.

Kilder og bildekreditering

  1. Fourie-Viljoen, N., Goddard, A., Thompson, P. N., Daminet, S., & Schoeman, J. P. (2026). Acute endocrine responses to snouted cobra (Naja annulifera) and African puffadder (Bitis arietans) envenomation in dogs. Journal of Veterinary Internal Medicine, 40(1), aalag005. https://doi.org/10.1093/jvimsj/aalag005Primary peer-reviewed open-access article published 21 February 2026 under CC BY 4.0. The prospective longitudinal dataset included 17 naturally envenomed client-owned dogs: eight bitten by puff adders and nine by snouted cobras. TT4 remained suppressed through 36 hours in the puff adder subgroup, and TT4 was weakly but significantly negatively correlated with CRP across cases.

Bilde: Tony Rebelo — hvesehoggorm (Bitis arietans) nær Satara i Kruger nasjonalpark, Sør-Afrika, 8. juni 2021; representativt bilde av en vill slange, ikke fra studien av hunder. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hvesehoggorm Bitis arietans Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.