Hopp til innhold

Skadebildet var mer omfattende etter sebraspyttekobrabitt enn etter hvesehoggormbitt i Namibia

Puff adder in natural habitat
Naturvern · Menneske–dyr-konflikt

En prospektiv sykehusstudie i Namibia, der pasientene ble fulgt framover fra innleggelsen, fant tydelige forskjeller i skadebildet etter bitt som ble tilskrevet sebraspyttekobra (Naja nigricincta nigricincta) og hvesehoggorm (Bitis arietans). Vevsnekrose utviklet seg hos 11 av 12 pasienter med sebraspyttekobrabitt og fire av åtte med hvesehoggormbitt. Kobragruppen hadde også flere laboratorietegn på systemisk påvirkning, altså virkninger utenfor selve bittområdet, mens hvesehoggormbitt hovedsakelig ga lokale vevsskader. Studien ble publisert 24. juli 2026 i BioMed Research International.

Forskerne fulgte 20 pasienter som ble innlagt ved Katutura Intermediate Hospital og Windhoek Central Hospital mellom desember 2020 og mars 2022. Tolv tilfeller ble tilskrevet sebraspyttekobra og åtte hvesehoggorm. Arten ble identifisert ut fra opplysninger fra pasient eller vitner, fotografier fra stedet og i noen tilfeller direkte undersøkelse av slangen når den ble tatt med til sykehuset. Siden dette var henvisningssykehus, var utvalget sannsynligvis skjevt mot mer alvorlige bitt.

Bittene skjedde i ulike situasjoner

Omstendighetene rundt bittene var også forskjellige. Sju av de åtte hvesehoggormbittene skjedde utendørs, og seks av de åtte pasientene var barn på 15 år eller yngre. Bitt fra sebraspyttekobra skjedde hovedsakelig innendørs og ofte mens folk sov. Forfatterne knytter utendørsmønsteret hos hvesehoggorm til artens bakkelevende liv og jakt som bakholdsrovdyr.

Begge grupper fikk alvorlige lokale vevsskader

Begge gruppene hadde alvorlige lokale vevsskader, men de var vanligere i sebraspyttekobragruppen. Klinisk mistanke om kompartmentsyndrom – farlig trykkøkning i et avgrenset muskellosjerom som kan svekke blodtilførselen og skade vev – ble registrert hos sju av 12 kobrapasienter og to av åtte pasienter med hvesehoggormbitt. Av alle 20 pasientene gjennomgikk 12 minst ett kirurgisk inngrep, og tre måtte amputere; to amputasjoner fulgte sebraspyttekobrabitt og én hvesehoggormbitt. Bare tre pasienter fikk motgift, for få til at studien kunne vurdere hvor godt behandlingen virket.

Kobragruppen viste mer påvirkning utenfor bittområdet

Laboratorieprøvene viste den tydeligste forskjellen mellom gruppene. Hos pasientene med sebraspyttekobrabitt ble det blant annet registrert anemi, hemolyse – nedbrytning av røde blodceller – rabdomyolyse, altså nedbrytning av skjelettmuskelvev, og tegn på lever- eller nyrepåvirkning. Etter hvesehoggormbitt var det få laboratorietegn på tilsvarende påvirkning utenfor selve bittområdet. Ingen pasienter døde. Forfatterne understreker at studien var liten, at utvalget var basert på tilgjengelige pasienter, og at enkelte manglet komplette laboratorieundersøkelser. De presenterer resultatene som grunnlagsdata for behandling av slangebitt i Namibia, ikke som et anslag på hvor ofte disse utfallene forekommer blant alle som blir bitt av de to artene.

Kilder og bildekreditering

  1. Ndongi, Nepolo & Hunter (2026), BioMed Research International — Clinicopathological Features, Management, and Outcomes of Zebra Spitting Cobra (Naja nigricincta nigricincta) and Puff Adder (Bitis arietans) Snakebites in NamibiaPrimary peer-reviewed open-access prospective observational study, first published 24 July 2026. Followed 20 hospitalized patients at two referral hospitals in Namibia, including eight puff adder bites and 12 zebra spitting cobra bites; documents local tissue pathology, laboratory findings, treatment and outcomes. The authors explicitly note limitations including small sample size, convenience sampling, referral bias toward severe cases and incomplete laboratory investigations.

Bilde: Bernard DUPONT — vill hvesehoggorm fotografert ved Sweni på S37 øst for Satara i Kruger nasjonalpark, Sør-Afrika, 2. februar 2022; Wikimedia Commons / Flickr; representativt bilde av én av de to slangeartene som sammenlignes i den namibiske sykehusstudien · CC BY-SA 2.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Menneske–dyr-konflikt

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hvesehoggorm Bitis arietans Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.