Hopp til innhold

Hyrdestær i byen hadde høyere utflygingssuksess, men unger på landsbygda var i bedre kondisjon

Adult common myna bringing food to a nestling at a tree cavity

En reirkassestudie rundt Mardan i det nordvestlige Pakistan fant ulike virkninger av bymiljø på reproduksjonen hos hyrdestær (Acridotheres tristis). Byreirene hadde høyere utflygingssuksess, mens unger på landsbygda generelt viste sterkere vekstforløp og bedre kroppskondisjon. Forskerne fulgte 116 hekkeforsøk i 200 reirkasser gjennom hekkesesongen i 2021.

Hekkingen startet tidligere i byen. Urbane par begynte å legge egg i mars, mens eggleggingen på de rurale lokalitetene startet i april og fortsatte senere utover sesongen. Rurale reir hadde lengre rugetid og reirungeperiode, men kullstørrelse og antall klekte unger skilte seg ikke tydelig mellom miljøene.

En større andel urbane unger kom seg på vingene

Klekkesuksessen var omtrent lik i de to miljøene, men utflygingssuksessen var signifikant høyere i urbane reir: 86,6 % av ungene nådde utflyging, mot 74,1 % i rurale reir. Predasjon var langt vanligere i det rurale materialet og rammet både egg og reirunger, noe som bidrar til å forklare forskjellen i utflygingssuksess.

Den høyere utflygingssuksessen i byen betydde likevel ikke at urbane reir produserte et tydelig høyere gjennomsnittlig antall utflydde unger per reir. Studien viser derfor først og fremst en forskjell i andelen unger som overlevde fram til utflyging, ikke en enkel økning i ungeproduksjonen på tvers av alle mål.

Rurale unger hadde bedre kroppskondisjon

Vekstdata fra 130 urbane og 115 rurale unger viste et annet mønster. Unger på landsbygda utviklet generelt større kroppslengde og lengre tarser ved samme alder, og forfatterne fant bedre samlet kroppskondisjon i den rurale gruppen. Urbane unger hadde lengre vinger tidlig, men vingeveksten var langsommere. Rurale unger økte også kroppsmasse raskere, mens nebbveksten og, i noe mindre grad, haleveksten gikk raskere hos urbane unger. Utviklingen reagerte dermed på by- og landmiljøet på en egenskapsspesifikk måte, ikke med et ensrettet skifte i alle kroppsmål.

Forskerne beskriver forskjellene som utviklingsmessig plastisitet: hyrdestæren kan tilpasse vekst og hekking til ulike miljøer, men fordelene ved urban hekking kan samtidig ha kostnader for ungeutviklingen.

Mekanismene er fortsatt uklare. Temperatur og mattilgang ble ikke målt direkte, de voksne fuglene var ikke individmerket, og ungeveksten ble bare målt i reir som lyktes. Forklaringer knyttet til urban varme, matkvalitet, forurensning, kunstig lys eller andre miljøforskjeller står derfor igjen som hypoteser, ikke påviste årsaker.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hyrdestær Acridotheres tristis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.