Hopp til innhold

Iberisk hjort brølte mindre under brunsten nær vindturbiner og der menneskeskapte lyder preget lydlandskapet mer

Iberian red deer in natural Mediterranean habitat

Iberisk hjort (Cervus elaphus hispanicus) brølte mindre under brunsten der menneskeassosiert lydenergi i landskapet var høyere og på steder nærmere vindturbiner på Lousã-fjellet i Midt-Portugal, ifølge en studie publisert på nett 19. juni 2026. Brunstbrøl er seksuelt selekterte signaler som brukes både i konkurranse mellom bukker og i samspill med hunner, og egenskaper ved brølene kan formidle informasjon om bukkens kroppsstørrelse. Endringer i hvor og når bukkene brøler kan derfor ha betydning for kommunikasjonen under reproduksjonen.

Forskerne plasserte ut 29 AudioMoth-lydloggere i landskapet i 14 dager. De tok opp 150 sekunder med lyd hvert 7,5. minutt, og forskerne validerte manuelt 88 022 hjortebrøl. Menneskeassosiert lyd i lydlandskapet, kalt anthrophony, ble representert ved relativ akustisk energi i frekvensbåndet 1–2 kHz. Opptakerne var ikke akustisk kalibrert og forskerne identifiserte ikke alle lydkilder ved hver lokalitet, så målet er en relativ indikator på forstyrrelsesrelatert lydenergi, ikke et absolutt støynivå. Analysen tok dessuten hensyn til habitat, vær og avstand til veier, landsbyer, vann og vindturbiner.

Brølingen varierte med habitat, vær og forstyrrelse

Brølingen var mest omfattende i buskmark og andre åpne habitater og avtok med økende vindstyrke, nedbør og temperatur. Gjennom den 14 dager lange perioden økte brølingen generelt etter hvert som brunsten utviklet seg, men to dager med kraftig regn og sterk vind avbrøt denne økningen midlertidig. Antallet brøl gikk også ned når den målte menneskeassosierte lydenergien økte, og økte med større avstand til vindturbiner. Avstand til veier, landsbyer og vann hadde ingen tydelig sammenheng med brøleaktiviteten i modellene. De daglige brøletallene tenderte også til å være lavere mot slutten av uken.

Studien kan ikke isolere én turbin- eller lydmekanisme

Forfatterne understreker at mindre brøling nær vindturbiner ikke kan tilskrives én enkelt mekanisme. Mønsteret kan skyldes lydmaskering, atferdsmessig unngåelse, habitatvalg, forskjeller i hvor bukkene oppholdt seg eller en bredere forstyrrelsesgradient knyttet til turbininfrastruktur og menneskelig aktivitet. Den lavere brølingen mot slutten av uken er på samme måte forenlig med en mulig rolle for menneskelig aktivitet, men direkte mål på rekreasjon eller annen menneskelig tilstedeværelse måtte til for å teste denne forklaringen.

Overvåkingen dekket bare 14 dager i én brunstsesong på ett fjellsystem, så studien kan ikke fastslå om de samme sammenhengene gjentar seg mellom år eller i andre hjortebestander. Innenfor denne rammen peker forfatterne på passiv lydovervåking som et nyttig verktøy for å finne brunstområder som kan være særlig følsomme for forstyrrelser.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hjort Cervus elaphus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.