Hopp til innhold

Kamerafeller anslo 0,13–0,33 prærieulv per km² i tre regioner i Indiana

Coyote standing in a snowy field
Forskning · Økologi

Kamerafelleundersøkelser i tre store regioner i Indiana, USA ga tetthetsestimater for prærieulv (Canis latrans) på mellom 0,13 og 0,33 dyr per kvadratkilometer. Studien, som først ble publisert 16. april 2026 i Wildlife Biology, brukte mer enn 1 000 kamerafeller til å beregne regional tetthet for en art der enkeltindivider er vanskelige å kjenne sikkert igjen på bilder.

Kameraene ble satt ut fra 2019 til 2021 som del av et større overvåkingsprosjekt på hvithalehjort (Odocoileus virginianus). I stedet for å være avhengig av at individuelle prærieulver kunne identifiseres, brukte forskerne avstandsmetodikk for kamerafeller. Metoden kombinerer antall registreringer og dyrenes plassering i bildene med informasjon om hvor stort område hvert kamera i praksis registrerer.

Regionale tetthetsestimater varierte fra 0,13 til 0,33 prærieulv per km²

De tre regionale forvaltningsenhetene skilte seg tydelig fra hverandre. Anslått tetthet av prærieulv var 0,13 dyr per km² i forvaltningsenhet 3, 0,33 per km² i enhet 4 og 0,25 per km² i enhet 9. Det betyr at estimatet i enhet 4 var omtrent 2,5 ganger så høyt som i enhet 3. Usikkerheten rundt estimatene var forholdsvis stor, noe som gjenspeiler hvor krevende det er å beregne tetthet av et sky rovdyr fra kameraregistreringer som ble samlet inn som del av et hjorteprosjekt.

Forskerne sammenlignet også tetthetsestimatene med tre regionale mål fra samme tidsperiode: forholdet mellom unge og voksne hunner hos hvithalehjort som et mål på hjorteproduktivitet, andelen areal som var jordbruk eller utbygd, og registrerte konflikter mellom mennesker og prærieulv.

Rangeringen mellom regionene samsvarte med alle tre forhåndsforventningene i studien. Lavere tetthet av prærieulv forekom i regioner med høyere hjorteproduktivitet, mer jordbruk og utbygging og færre rapporterte konflikter mellom mennesker og prærieulv. Analysen støttet en tydelig lavere tetthet av prærieulv i forvaltningsenhet 3 enn i enhet 4 og 9, mens forskjellen mellom enhet 4 og 9 var for usikker til å skilles tydelig.

Tre regioner kan ikke fastslå en effekt av prærieulv på hjorterekruttering

Forfatterne understreker uttrykkelig at sammenhengen med hjorteproduktivitet ikke viser at prærieulv forårsaket lavere rekruttering hos hjort. Med tetthetsestimater fra bare tre regioner kan studien ikke skille en årsakssammenheng fra andre regionale forskjeller. De etterlyser estimater fra flere regioner og miljøgradienter før sterkere konklusjoner kan trekkes om rovdyras effekt på hjorteproduktiviteten.

Presisjonen var en annen begrensning forfatterne peker på. De beskriver de regionale estimatene som middels til dårlig presise, noe som reduserte studiens evne til å skille tetthetsforskjeller mellom regionene.

Til tross for denne usikkerheten viser studien at store nettverk av kamerafeller kan gi direkte tetthetsestimater for prærieulv uten at enkeltindivider må kunne identifiseres. Forfatterne mener framtidige modeller kan bli mer presise dersom romlige miljøvariabler bygges inn, og at metoden dermed kan bli mer nyttig i regional viltforvaltning.

Kilder og bildekreditering

  1. Delisle, Z. J., Andritsch, A. M., Swihart, R. K., & DeWoody, J. A. (2026). Regional coyote densities estimated from camera trapping covary with deer productivity, anthropogenic land use, and human–coyote conflicts. Wildlife Biology, 2026(3), e01623. https://doi.org/10.1002/wlb3.01623Primary open-access research article first published 16 April 2026. More than 1,000 camera traps deployed from 2019–2021 across three Indiana regional management units produced coyote density estimates of 0.13–0.33 animals/km². The authors compare these estimates with white-tailed deer productivity, human land use and human–coyote conflict indicators and explicitly caution that three regions cannot establish causation.

Bilde: Lane Wintermute / U.S. Fish and Wildlife Service — prærieulv (Canis latrans) i et snødekt felt, fotografert 1. februar 2024. Geografisk nøytralt illustrasjonsfoto, ikke fra Indiana-studien. · Public Domain — U.S. Fish and Wildlife Service · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Prærieulv Canis latrans Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.