Hopp til innhold

Skabb hos prærieulv varierte med bytetthet og habitatforbindelser i nordamerikanske byer

Female coyote showing patchy fur from mange
Forskning: Sykdom, parasitter & mikrobiologi, Økologi

Skabb hos prærieulv (Canis latrans) hang sammen med urbanisering og habitatforbindelser på tvers av nordamerikanske byer, viser en studie publisert i Nature Cities 19. august 2026. Forskerne brukte kamerafellebilder til å registrere synlige tegn på skabb forårsaket av midden Sarcoptes scabiei.

Habitatforbindelser viste ulike mønstre på to skalaer

Mønsteret var forskjellig på ulike romlige skalaer. Innenfor enkeltbyer var skabb vanligere ved kameralokaliteter med sterkere urban påvirkning og på steder nærmere habitatkorridorer. Mellom byer var skabb derimot vanligere der befolkningstettheten var høyere og byen samlet sett hadde færre habitatkorridorer.

Forfatterne tolker kontrasten som et tegn på at habitatforbindelser kan påvirke sykdomsmønstre på ulike måter avhengig av skala. Korridorer kan lokalt samle dyrenes bevegelser og kontakt, mens byer med lite sammenhengende habitat kan presse prærieulver inn i færre egnede områder. Studien viser slike sammenhenger, men dokumenterer ikke at én bestemt landskapsfaktor alene forårsaket smitte.

Modellene framskrev mer skabb fram mot 2050

Forskerne kombinerte også sykdomsmodellene med framskrivninger av urban vekst og klimaendringer. I disse scenariene modellerte de høyere forekomst av skabb fram mot 2050, særlig på nordlige breddegrader, der urban fortetting og mildere vintre kan påvirke hvor mye prærieulvenes leveområder overlapper og hvor godt verter og midd overlever. Dette er en framtidsframskrivning basert på modellerte miljøendringer, ikke en observert økning.

Fordi skabb gir synlig hårtap og hudforandringer, kan kamerafeller brukes til å følge tegn på sykdom uten å fange dyrene. Studien viser dermed hvordan de samme overvåkingsnettverkene som brukes til å følge bydyr også kan avdekke brede geografiske mønstre i dyrehelse.

Kilder og bildekreditering

  1. Gelmi-Candusso, T. A., Murray, M. H., Rodriguez, P., et al. (2026). Wildlife disease occurrence increases with changes to urban density, habitat connectivity and climate. Nature Cities.Peer-reviewed primary study published 19 August 2026. Multi-city camera-trap monitoring across North America found more visible sarcoptic mange in coyotes at locally more urban sites and nearer connectivity corridors, while across cities mange was greater with higher human population density and fewer corridors. Future scenarios projected higher occurrence by 2050, especially at northern latitudes.

Bilde: Hunn av prærieulv fotografert ved Metzger Farm Open Space i Colorado, USA, med flekkvis pelstap som fotografen identifiserte som skabb. Foto: Jim Kennedy (nature80020) / Flickr via Wikimedia Commons. CC BY 2.0. Representativt sykdomsbilde; ikke et av kamerafellebildene som ble analysert i 2026-studien. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Prærieulv Canis latrans Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.