Hopp til innhold

Indiapåfugler valgte større antall oftere enn tilfeldig i berøringsskjermtester

Male Indian peafowl displaying its train in Parambikulam Wildlife Sanctuary

Indiapåfugler (Pavo cristatus) valgte vanligvis den største av to mengder i berøringsskjermforsøk med sett på én til åtte sirkler. Studien testet numerisk diskriminering — evnen til å skille mengder etter hvor mange objekter de inneholder — og resultatene var først og fremst styrt av antallet, ikke av andre visuelle egenskaper som sirkelstørrelse, tetthet eller samlet overflateareal.

Åtte voksne fugler – seks hunner og to hanner – deltok frivillig i forsøkene ved Texas A&M University. Påfuglene var opprinnelig fanget fra forvillede bestander i USA og ble holdt i en utendørs voliere. Fem fugler fullførte alle fire eksperimentene, og til sammen gjennomførte fuglene 81 167 forsøk.

Indiapåfugler deltar i forsøket med numerisk diskriminering på berøringsskjerm
Forsøksoppsettet: en hunn foran berøringsskjermen og en hann som hakker på startpunktet. Liao mfl. (2026), figur 1 · CC BY 4.0.

Påfuglene valgte vanligvis den største mengden

Fuglene fikk belønning når de hakket på ruten som inneholdt flest sirkler. Forskerne varierte deretter størrelsen på sirklene, avstanden mellom dem og det samlede arealet for å undersøke om fuglene reagerte på selve antallet eller på visuelle kjennetegn som kunne følge med mengden. Fuglene valgte den største mengden oftere enn forventet ved tilfeldig valg i nesten alle betingelser. Nøyaktigheten var høyest når andre visuelle signaler støttet antallet – for eksempel når siden med flest sirkler også var tettere eller hadde større samlet sirkelareal. Nøyaktigheten falt når signalene pekte motsatt vei, men fuglene valgte fortsatt vanligvis det største antallet. Når samlet overflateareal var likt på begge sider, ble prestasjonen ikke dårligere. De to hannene gjorde det også gjennomgående bedre enn de seks hunnene når tetthet og samlet areal ble variert, men forfatterne behandler denne kjønnsforskjellen som foreløpig fordi utvalget bare inneholdt to hanner.

Den proporsjonale forskjellen avgjorde vanskelighetsgraden

Nøyaktigheten fulgte også Weber–Fechners lov: hvor lett mengdene ble skilt hang tydelig sammen med forholdet mellom de to antallene, slik at proporsjonalt større forskjeller var lettere å oppfatte. Forfatterne understreker at fuglene var omfattende trent før testene, og at resultatene derfor kan gjenspeile lærte diskriminasjonsstrategier snarere enn spontan tallforståelse. De konkluderer med at indiapåfugl kan skille mellom numeriske mengder. Forfatterne foreslår at evnen kan hjelpe fuglene med å velge større matforekomster, vurdere gruppestørrelse når rovdyr er en risiko, holde oversikt over potensielle partnere eller vurdere de mange øyeflekkene i hannens utspilte hale. Studien testet ikke hvordan påfuglene bruker tallinformasjon i naturen.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Indiapåfugl Pavo cristatus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.