Irske og britiske storspover viste liten genetisk forskjell, men begge skilte seg fra svenske fugler
Helgenomdata fra 56 storspover (Numenius arquata) viste liten genetisk differensiering mellom de irske og britiske hekkebestandene, mens begge skilte seg tydelig fra fuglene i Sverige. Resultatene kommer fra en bioRxiv-preprint som først ble publisert 28. august 2026, og studien er ennå ikke fagfellevurdert.
Sammenligningen er særlig relevant fordi storspovebestandene har gått kraftig tilbake i Europa. Irland har hatt en av de mest alvorlige nedgangene, med mer enn 90 % reduksjon i hekkebestanden over omtrent fire tiår. Forskerne brukte helgenomsekvensering for å undersøke om denne nyere tilbakegangen allerede kunne spores i genetisk mangfold, bestandsstruktur og tegn til innavl.
Det samlede genetiske mangfoldet var fortsatt omtrent likt
Brede mål på genetisk mangfold var overraskende like i Irland, Storbritannia og Sverige. Nukleotidmangfold og heterozygositet — mål på hvor mye genetisk variasjon som finnes innen en bestand — viste ikke noe stort tap av variasjon hos de irske fuglene til tross for den sterke bestandsnedgangen.
Mer følsomme genommål antydet nyere tilbakegang
Andre genomiske mål ga likevel antydninger om nyere bestandsendringer. Tajimas D, som oppsummerer balansen mellom vanlige og sjeldne genetiske varianter, var noe høyere i Irland. Irland og Storbritannia hadde også en større andel av genomet i homozygote DNA-strekninger enn Sverige. Dette er lange områder der de to kromosomkopiene er like, og slike områder kan bli vanligere når bestander krymper eller når nært beslektede individer får større genetisk betydning i senere generasjoner.
Forfatterne tolker disse mer subtile forskjellene som mulige tidlige genomiske tegn på nyere tilbakegang, ikke som dokumentasjon på at de irske storspovene allerede har mistet store deler av det samlede genetiske mangfoldet. De foreslår at det kan være en tidsforsinkelse mellom en rask bestandsnedgang og tydeligere endringer i genomet.
Kandidatområder kan gjenspeile lokal seleksjon
Studien identifiserte også genomområder med signaler om lokal seleksjon. Genene i disse områdene hadde mulige funksjoner knyttet til stoffskifte og immunrespons og kan være forbundet med forskjeller i trekkatferd eller miljøforhold. Dette er kandidat-signaler og ikke påviste tilpasninger, og mer forskning trengs for å fastslå den biologiske betydningen.
Bestandsstrukturen har også betydning for naturvern. Storspover trekker over lange avstander, men den svenske bestanden var likevel genetisk forskjellig fra de irske og britiske fuglene. Forfatterne foreslår at sterk troskap til hekkeområdene kan bidra til å opprettholde slike forskjeller til tross for langdistansetrekk. De mener derfor at bestandsstruktur og mulig lokal tilpasning bør tas med i vurderingen ved translokasjoner og andre bevaringstiltak.
Genetikk & genomikk
Lignende nyheter
mFISH koblet 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape til ett enkelt menneskekromosom
Kromosommaling med humane prober viste én-til-én-homologi for 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape, mens tre rhesusapekromosomer kombinerte materiale…
Les saken →
DNA-metyleringen endret seg da namibiske hanngeparder ble territorielle
Parvise blodprøver fra ti frittlevende namibiske hanngeparder viste omfattende, hovedsakelig økt DNA-metylering etter at de samme individene ble…
Les saken →
Zoonotisk Sarcocystis funnet hos 3,3 % av polske villsvin felt for mat
Molekylær testing av 241 villsvin fra alle de 16 polske voivodskapene fant Sarcocystis miescheriana-DNA hos 90 % og…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.