Metastrongylus-egg i villsvinavføring avtok med økende høyde i Italia
En studie av villsvin (Sus scrofa) i to svært ulike italienske verneområder påviste de samme ni parasittgruppene i avføringsprøver fra begge bestandene, men mengden parasittstadier som ble skilt ut i avføringen varierte mellom det alpine og det middelhavspregede miljøet. Forskerne analyserte 94 avføringsprøver samlet inn gjennom ulike årstider mellom november 2023 og juli 2025: 39 fra Orco-dalen i Gran Paradiso nasjonalpark og 55 fra Maremma Regional Park.
Mini-FLOTAC-metoden skilte parasittegg, oocyster og cyster ut fra avføringen ved flotasjon og telte dem i mikroskop. Prevalens er andelen prøver der en parasitt ble påvist; infeksjonsintensitet er gjennomsnittlig egg- eller (oo)cystetall blant positive prøver; og gjennomsnittlig mengde på tvers av alle prøver beregnes ved at også negative prøver tas med. Disse avføringsmålene beskriver utskillelse av parasittstadier og er ikke direkte tellinger av voksne parasitter i lungene eller tarmen, eller mål på klinisk sykdom. Parasittstadier ble påvist i 89 av de 94 prøvene.
De samme parasittgruppene forekom i begge parkene
Eimeria-arter var vanligst og ble påvist i 87,2 % av prøvene fra Orco-dalen og 80,0 % fra Maremma. Eimeria er koksidier, encellede parasitter som skiller ut motstandsdyktige oocyster i avføringen. Disse stadiene kan overleve lenge i jord og annet miljømateriale og hope seg opp på steder villsvin bruker gjentatte ganger, blant annet der de roter i bakken. Hos voksne villsvin er Eimeria-infeksjoner vanligvis subkliniske under naturlige forhold, mens tydelig koksidiose særlig forbindes med unge eller immunsvekkede dyr.
Lungeorm i slekten Metastrongylus ble påvist oftere i Maremma, i 69,1 % av prøvene, enn i Orco-dalen, der 46,1 % var positive, og den gjennomsnittlige eggmengden på tvers av alle prøvene var også høyere i Maremma. Metastrongylus har en indirekte livssyklus som er avhengig av meitemark som mellomvert, slik at smitten ikke bare avhenger av villsvinet, men også av forhold som er gunstige for meitemark.
De to områdene framsto dermed mer like når man bare så på tilstedeværelse enn når parasittmengdene ble sammenlignet. Eimeria-prevalensen var høy i begge parkene, men den gjennomsnittlige mengden var rundt 304 oocyster per gram i Maremma mot rundt 82 i Orco-dalen. Gastrointestinale strongylider hadde på samme måte høyere intensitet og høyere gjennomsnittlig eggmengde i Maremma. Det samme parasittsamfunnet kan altså ha svært ulike kvantitative infeksjonsmønstre.
Miljømønstrene kom fram i eggmengden, ikke bare i forekomsten
Da forskerne modellerte om de tre dominerende gruppene — Eimeria, Metastrongylus og gastrointestinale strongylider — var til stede eller ikke, fant de ingen tydelig sammenheng med de undersøkte miljøvariablene. Mønsteret endret seg da de analyserte hvor mange egg eller oocyster som ble skilt ut i avføringen.
Mengden Metastrongylus-egg sank med økende høyde. Forfatterne knytter mønsteret til lungeormens livssyklus: meitemark er følsomme for temperatur, jordfuktighet og sesongforhold, og blir generelt mindre tallrike med økende høyde. Færre egnede mellomverter kan derfor redusere mulighetene for overføring av lungeormen.
Gastrointestinale strongylider — en bred gruppe rundormer med frittlevende larvestadier i miljøet — hadde lavere eggmengde i åpne naturtyper enn i de andre habitatkategoriene. Forfatterne foreslår at åpne områder kan være mindre gunstige for disse stadiene på grunn av sterkere uttørking, temperatursvingninger og ultrafiolett stråling. Ingen av de undersøkte miljøvariablene hadde noen tydelig sammenheng med mengden Eimeria-oocyster.
Studien fant dermed nokså like parasittsamfunn i de to villsvinbestandene, men forskjeller i hvor sterkt enkelte parasitter var representert og i hvordan eggmengden varierte langs miljøgradienter. Resultatene beskriver parasittutskillelse og miljøsammenhenger; de viser ikke at høyde eller habitat alene forårsaket infeksjonene.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
Gråkråke var knyttet til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl i Europa
ECDC–EFSA-rapporten fra september knyttet gråkråke til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl, skjære til 70 og svartkråke til 18,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.