Hopp til innhold

Villsvinfortellinger speiler ulike minner om statsmakt ved grensen mellom Ungarn og Slovenia

I ungarske Rábavidék og slovenske Goričko fortalte folk at staten bevisst hadde satt ut villsvin (Sus scrofa) for å ramme småskalajordbruket. En antropologisk studie undersøkte hvordan den samme påstanden fikk ulik betydning i de to grenseområdene. Forfatteren fant ingen historiske holdepunkter for en organisert utsetting i Rábavidék. Fortellingene viser i stedet hvordan folk forstår statsmakten gjennom endringer i landskapet og levebrødet sitt.

Et grenseområde med ulike historier

De to områdene var tidligere del av samme region, men ble skilt av en landegrense etter første verdenskrig. Under sosialismen skilte en strengt bevoktet grense dem ytterligere. Studien bygger på fem måneders feltarbeid fordelt over perioden 2017–2025. Forfatteren snakket med bønder, etterkommere av bønder og jegere, samlet inn ulike versjoner av fortellingene og undersøkte historisk materiale.

I Rábavidék knyttet folk den påståtte utsettingen til tilbakegangen for småskalajordbruket under sosialismen. Landskapet gikk fra å bestå av åkre og beitemark til å bli dominert av skog. Etter hvert som befolkningen ble eldre og folk flyttet bort, ble jord overført til et kooperativ som plantet skog for å skaffe råstoff til sagbruket sitt. Noen innbyggere husket at villsvinene dukket opp brått og skadet avlingene. En mann knyttet sitt tidligste minne om dyrene til en potetåker som ble ødelagt i 1964. I slike fortellinger ble villsvinet del av et større minne om en stat som endret landsbygda og avviklet småskalajordbruket.

Studien setter også fortellingene inn i historien om viltforvaltning. Det ble opprettet statlige jaktområder på begge sider av grensen; ett i Goričko ble drevet av det statseide turistselskapet Kompas. Historiske kilder som studien viser til, knytter sparsom jakt i Rábavidéks statlige jaktområde til en økning i villsvinbestanden, som spredte seg utenfor området. Denne historien gir en annen forklaring på villsvinenes spredning enn fortellingene om en bevisst utsetting.

I Goričko speilet fortellingen pågående konflikter

I Goričko uttrykte fortellingen også bekymring for statens fortsatte rolle i jordbruket og viltforvaltningen. Kompas forvaltet vilt og arrangerte troféjakt, blant annet for utenlandske jegere og politiske eliter. Bøndene var misfornøyde både med skadene viltet gjorde på avlingene og med selskapets nærvær i den lokale jaktforvaltningen. I 1979 tok 28 innbyggere initiativ til å opprette en lokal jaktklubb og viste til misnøye med Kompas’ håndtering av avlingsskader.

Noen i Goričko fortalte at ungarske myndigheter – eller til og med russere – hadde ført villsvin over grensen. I én versjon skulle utsettingen ha vært et forsøk på å drive slovenske bønder ut av Rábavidék. Forfatteren fant at fortellingene kunne uttrykke solidaritet med bøndene som en klasse i tilbakegang, samtidig som de også berørte etnisk identitet. I Slovenia ble fortellingen om fortiden dessuten en måte å kritisere statens fortsatte innflytelse gjennom Kompas.

Jegerne i Kompas avviste at villsvin var blitt satt ut med vilje. De mente dyrene hadde spredt seg gjennom egen formering og forflytning i et grenseområde der skogen hadde økt på ungarsk side, mens Goričko fortsatt var mer preget av jordbruk. Denne kontrasten er sentral i forfatterens tolkning: I Rábavidék minner fortellingen om en stat som endret jordbruket og landskapet, mens den i Goričko utfordrer en statlig tilstedeværelse folk opplevde som fortsatt virksom gjennom viltforvaltning og avlingsskader.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Menneske–dyr-konflikt

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.