Rådyr ble ofte felt nær stier, men færre jaktturer måtte til lenger unna

En studie av 6 338 stedfestede fellinger av rådyr (Capreolus capreolus) i Nordvest-Italia viser at stedene jegerne velger, ikke alltid er stedene der det kreves færrest jaktturer for å lykkes. Åpent terreng, moderate helninger og nærhet til bygninger var viktig i begge analysene, men avstanden til stier ga et tydelig motsetningsfylt resultat.
Studien omfattet Piemonte, et område på 25 400 kvadratkilometer fra Posletta til Alpene. Regionen har 38 viltforvaltningsenheter: 21 jaktområder i lavlandet og åslandskapet og 17 alpine distrikter. Dataene stammet fra jaktsesongene 2022/2023, 2023/2024 og 2024/2025 og ble kontrollert for duplikater, feil i stedfestingen og registreringer utenfor lovlig jakttid.

Forskerne undersøkte to beslektede spørsmål. Først koblet de hvert faktisk fellingssted til 30 tilfeldig valgte tilgjengelige punkter innenfor 2,5 kilometer og sammenlignet landskapet rundt dem. Analysen viser dermed hvilke trekk som var knyttet til hvor vellykkede fellinger skjedde; den rekonstruerer ikke hele bevegelsesruten til jegeren før fellingen. Deretter målte de jaktinnsats som antallet turer som måtte til før et tildelt dyr ble felt. Miljøvariabler og menneskeskapte trekk ble målt innenfor 100 meter fra hvert fellingssted. De omfattet blant annet åpent areal, skogdekke, helning og avstand til skogkanter, veier, stier og bygninger.
Tilgjengelige steder ble ofte valgt
Vellykkede fellingssteder lå oftere i områder med mye åpent terreng, slakere helninger og kort avstand til skogkanter. Slike steder kan kombinere god sikt med tilgang til kantsoner som rådyr bruker til skjul og forflytning. Fellingsstedene lå også oftere nær stier og bygninger. Avstand til hovedveier og mindre bilveier hadde derimot ingen signifikant betydning for hvor fellingene skjedde.
Flere av de samme variablene forklarte også effektiviteten, målt som færre turer per vellykket felling. Mer åpent terreng og moderate helninger var knyttet til lavere innsats. Jakt nær bygninger var også mer effektiv. Forfatterne mener dette kan skyldes både bedre tilgjengelighet og at rådyr bruker områder nær mennesker som et tilfluktssted mot jaktpress. Samtidig legger lovregler og praktiske hensyn begrensninger på jakt nær bygninger.
Stier viste et annet mønster
For stier var sammenhengen mer sammensatt. Jegerne valgte ofte fellingssteder nær stier, trolig fordi stier og traktorveier gjør terrenget lettere tilgjengelig. Likevel krevde en vellykket felling færre turer lenger unna stiene. Forskerne foreslår at erfarne jegere kan være mer villige til å oppsøke avsides og mindre forstyrrede områder der rådyr oppholder seg oftere. At rådyr unngår mye brukte stier i jakttiden, kan også bidra til mønsteret.
Studien skiller dermed mellom bekvemmelighet og effektivitet. Et sted kan tiltrekke seg jegere fordi det er lett å nå, uten at sannsynligheten for å lykkes på hver tur er størst der. Ved å kombinere de to modelltypene fikk forskerne et bredere bilde av samspillet mellom jegernes valg, landskapets struktur og rådyrenes atferd.
Forfatterne mener kunnskapen kan støtte mer geografisk målrettet og tilpasningsdyktig forvaltning, særlig der selektiv jakt brukes for å begrense skader i skog, vingårder og andre jordbruksområder. De anbefaler langsiktig overvåking av både habitatvalg og jaktinnsats, slik at forvaltningen kan undersøke om jaktpress endrer rådyrenes atferd eller bestandsstruktur og om fellingskvoter bør justeres i tid eller rom.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



